Hvordan folkeretten blir til

Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina har vist uretten i dagens geopolitiske styrkeforhold. Samtidig benekter ingen land behovet for regler for staters atferd. Men hvordan folkeretten, de internasjonale lovene og reglene skal tolkes, er et permanent stridsspørsmål der de mektigste ofte vinner fram.

Bronsestatuen Non-Violence utenfor FNs hovedkvarter i New York. Verket er en hyllest til John Lennon, som ble ferdigstilt i 1984 av den svenske kunstneren Carl Fredrik Reuterswärd. I 1998 ble den kjøpt av Luxemburg, og donert til FN. Foto: Andrea Izzotti / Shutterstock.

«Dagens globale finanssystem ble skapt for flere tiår siden av de rike for å tjene deres interesser. Det utvider og forsterker ulikhet», sa António Guterres til FNs generalforsamling 20. september. «Avstanden mellom utviklede land og utviklingsland, mellom nord og sør, mellom de privilegerte og resten, blir farligere for hver dag som går.» FNs generalsekretær foreslo derfor «å skape mekanismer for dialog og mekling for å dempe splittelser», og stilte med det spørsmål ved selve fundamentet for folkeretten.

Folkeretten, reglene som regulerer forholdet mellom stater, bygger historisk sett på den suverene staten, som den franske juristen Jean Bodin la det teoretiske grunnlaget for på 1500-tallet, og som så ble formalisert med Freden i Westfalen (1648). Dagens folkerett har også sine røtter i den industrielle revolusjonen og utopien om doux commerce, om handelens fredsskapende egenskaper, som forvandlet seg til det vi kjenner som globaliseringen, samt i overbevisningen til mange vestlige intellektuelle på slutten av 1800-tallet om at fred skapes med lov. De første globale mellomstatlige organisasjonene – Den internasjonale telegrafunion (1865, senere omdøpt til Den internasjonale telekommunikasjonsunion, ITU) og Verdenspostforeningen (UPU, 1874) – ble opprettet nettopp for å legge til rette for mer handel. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal