Friheten til å jobbe seg til døde

Sør-Korea er blitt kjent for avansert teknologi, K-pop og suksessfulle filmer og TV-serier. Men hverdagen for sørkoreanere flest er mye hardere enn imaget utad.

juli 2023
Fagforbundet KCTU demonstrerer mot president Yoon Suk-yeols arbeidslivspolitikk 31. mai. Presidenten vil blant annet utvide arbeidsuka til 69 timer. Foto: Jeon Heon-Kyun, EPA / NTB.

Det er en utslitt replikk. Så snart noen kritiserer det vestlige liberale demokratiet, blir de avfeid: «Så flytt til Nord-Korea!» Og den koreanske halvøya gir utvilsomt den rådende tenkningen en tydelig kontrast for å vise hvor overlegent det liberale demokratiet er: I Nord-Korea råder diktatur, hungersnød og håndkjerrer, mens Sør-Korea kan skilte med demokrati, overflod og mikrochipper. På den ene siden en grågrell kommunisme, på den andre siden et eksempel til etterfølgelse. Sør-Korea var på 1950-tallet et av de fattigste landene i verden, men har siden blitt verdens tolvte største økonomi og toppet nyhetsbyrået Bloombergs innovasjonsindeks hele sju ganger mellom 2014 og 2021. Sør-Korea er, kort fortalt, et mirakel.

Men det finnes mer enn ett Sør-Korea. På den ene siden det Sør-Korea mediene er fascinert av, et Sør-Korea som kan skryte av at ungdommer verden over lærer seg koreansk på fritiden, et Sør-Korea symbolisert av sine K-pop-stjerner – slankt, androgynt, ungt, verdensberømt og med den nyeste smarttelefonen. På den andre siden et Sør-Korea som innbyggerne kaller «helvetet Joseon», etter dynastiet som styrte halvøya fra 1392 til 1910.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal