De olympiske lekene er en underholdningsbegivenhet med en helt unik posisjon i samtidens kultur og forestillingsverden, en posisjon i stor grad formet av en mediedekning blottet for kritikk. Men samtidig som arrangementet vokser ut over alle proporsjoner, blir det stadig mer klart at mye er råttent med OL. Pengene har ødelagt amatøridretten, mens dobbeltmoralske sanksjoner (mot Russland, men ikke mot Israel) har erstattet våpenhvilen som ble innført under antikkens OL. Det finnes ingen transparens i Den internasjonale olympiske komité (IOC), mens flyktige økonomiske ettervirkninger for lokalsamfunn blir brukt for å forsvare svimlende offentlige bevilgninger. Strenge sikkerhetstiltak begrenser lokalbefolkningens friheter, mens kommentatorenes patriotiske brøl fortrenger enhver ansporing til forbrødringen mellom folkene.
Men hvis vi ser OL fra idrettens perspektiv: Kan ikke lekene sette i gang en positiv spiral og få folk til å bli mer fysisk aktive? (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
