Seieren til Trump har skapt panikk i regjeringskorridorene i Europa, der alle frykter at han vil gjennomføre valgløftene sine: stanse våpenleveransene til Ukraina, skrote den amerikanske sikkerhetsparaplyen, revurdere tradisjonelle allianser og innføre en aggressiv proteksjonisme. Hvis han gjennomfører disse løftene, vil det rokke ved den internasjonale orden som ble etablert etter andre verdenskrig, noe EU ikke er forberedt på.
Det hindrer ikke de europeiske lederne i å bruse med fjærene. «Vi har vist at Europa kan ta ansvar ved å stå samlet», skryter EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, mens Frankrikes president Emmanuel Macron varsler «et mer samlet, sterkere og mer suverent Europa», et Europa med «strategisk autonomi». Dette er fine ord, men ingen tror egentlig på dem lenger.
For det første fordi dette løftet allerede har blitt gitt mange ganger – etter Berlinmurens fall, etter den amerikanske intervensjonen i Irak, under finanskrisen i 2008–2009, etter at Trump ble valgt første gang – uten at det endret Europas underdanighet for USA. Selv når en «venn» sitter i Det hvite hus, blir de europeiske lederne tråkket på. Joe Biden framskyndet tilbaketrekningen av amerikanske tropper fra Afghanistan, og tvang dermed Frankrike og Storbritannia til en kaotisk evakuering. Bak ryggen på Frankrike forhandlet han fram en militæravtale med Storbritannia og Australia, som fikk sistnevnte til å kansellere en avtale om kjøp av franske ubåter verdt 56 milliarder euro. Biden brydde seg heller ikke om konsekvensene hans grønne reindustrialiseringsplan ville få for økonomien i Europa – mens Canada ble hørt.
EU har heller ikke ressurser til å følge opp de store ordene. Hvis Washington stanser eller reduserer hjelpen til Ukraina, vil ikke EU kunne ta over. For det er ikke enkelt å løsrive seg etter flere tiår med avhengighet av det amerikanske militærkompleksets patenter, kunnskap, komponenter, logistiske infrastruktur, etterretningssystemer og produksjonskapasitet. Ukraina vil i så fall ikke ha annet valg enn å akseptere fredsbetingelser framforhandlet mellom USA og Russland, og sannsynligvis måtte avstå territorium.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
For de europeiske lederne, som har investert så mye penger og politisk kapital i en ukrainsk seier som det eneste utfallet de vil akseptere, vil det bli et slag i ansiktet. De forsøker derfor desperat å gi Trump alt han ønsker for å hindre ham i å gjøre alvor av truslene. Først foreslår von der Leyen å øke importen av gass fra USA, så sier Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock at de europeiske landene må øke militærbudsjettene sine til mer enn to prosent av BNP, og så etteraper EUs nye utenrikssjef, Kaja Kallas, den amerikanske retorikken og kaller Kina en «systemisk rival».
Det er heller ingen grunn til å tro at Europa vil stå samlet. De europeiske landene har vist seg ute av stand til å snakke tydelig og samstemt etter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Østerrike, Ungarn og Tsjekkia sier at de ikke vil respektere den, mens Belgia, Irland og Spania støtter den. Frankrike og Tyskland sier forlegent at de «tar den til etterretning», uten å forplikte seg. For et grusomt dilemma det er å måtte velge mellom å tilfredsstille USA eller respektere folkeretten.
Oversatt av redaksjonen
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
