Med en børsverdi høyere enn mange lands BNP og kontroll over informasjonsstrømmen og sosial samhandling framsto de amerikanske datagigantene mektigere enn statene. Det virket også som om de ville frata staten dens sentrale funksjoner – med (virtuelle) valutaer eller erobring av verdensrommet.
Med sine spektakulære knefall for Donald Trump har tek-lederne vist seg som nakne keisere, som er fullstendig avhengige av den politiske makten. Amazon-sjef Jeff Bezos får mange titalls milliarder dollar fra sine kontrakter med den føderale regjeringen i USA. Mark Zuckerberg, grunnleggeren av Meta (Facebook, Instagram, WhatsApp), håper at Trump vil hjelpe ham å unnslippe de astronomiske bøtene han kan bli ilagt i Europa og USA for brudd på konkurransereglene. Og begge frykter Trumps vrede.
I juni 2018, under Trumps første periode, førte en enkel Twitter-melding fra presidenten mot Harley-Davidson til at aksjen til motorsykkelprodusenten falt med ti prosent.1Jeffrey Sonnenfeld og Steven Tian, «How CEOs hope to improve Donald Trump’s presidency», Time, New York, 17. januar 2025. Zuckerberg, Bezos og selv Sam Altman, grunnleggeren av OpenAI, som står bak ChatGPT, kneler nå alle for Trump. Bezos var en gang forkjemper for mangfold og inkludering. Nå hyller han «den maskuline energien» og raser mot «sensur av konservative ytringer» på sosiale medier. På 1000-tallet knelte fyrster for paven for at han skulle oppheve bannlysningen mot dem. Nå kysser tek-baronene presidentens ring.
Sjefer for multinasjonale selskaper kan altså gå med på mye hvis de føler seg truet av staten. Dette er en overraskende konstatering etter tretti år med gnål om hvor maktesløs politikken er, og at politikerne må holde seg på den smale sti i den økonomiske politikken og konsentrere seg om å åpne nye markeder for bedriftslederne, gi dem billig arbeidskraft og «skatteinsentiver», redusere offentlig gjeld og budsjettunderskudd, begrense inflasjonen og sørge for en stabil valuta.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Men flere ganger de siste årene har disse prinsippene glatt blitt ignorert. Under koronapandemien brøt regjeringene med budsjettortodoksien uten at det utløste ratingbyråenes vrede eller panikk på børsene. De blåser også i den liberalistiske katekismen når de vil begrense innvandringen, med kriminalitet og trussel mot kulturen som argument, og frata mange tusen bedrifter billig arbeidskraft. I et land med en aldrende befolkning er politikken til USAs nye president økonomisk helligbrøde. Landbruket, hotellene, restaurantene, hele tjenestesektoren vil mangle arbeidskraft, og prisene vil stige.2Wendy Edelberg et al., «Immigration and the macroeconomy after 2024», Brookings Institution, Washington DC, 16. oktober 2024. Men for Trump er fremmedfrykten viktigst.
For andre regjeringer handler det om vestlig sikkerhetspolitikk. Med sine sanksjoner mot Russland har europeiske og amerikanske ledere tvunget McDonald’s, Nike, Starbucks, Coca-Cola, Apple, L’Oréal og Ikea til å forlate et stort marked og selge unna eiendelene sine. De har bevisst utløst en energikrise som har kastet landene deres ut i en inflasjonsspiral, og svekket den økonomiske veksten i Europa.
Det finnes en nyttig lærdom her. Med disse presedensene kan en demokratisk valgt regjering i framtiden stå opp mot klagene fra næringslivet eller vestlige allierte og utfordre regler som viser seg å være lite annet enn frivillig underkastelse.
Oversatt av redaksjonen
- 1Jeffrey Sonnenfeld og Steven Tian, «How CEOs hope to improve Donald Trump’s presidency», Time, New York, 17. januar 2025.
- 2Wendy Edelberg et al., «Immigration and the macroeconomy after 2024», Brookings Institution, Washington DC, 16. oktober 2024.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
