Den 1. desember 2024 tiltrådte Kaja Kallas som EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Ett år senere er merittlisten ikke mye å skryte av. EU er satt på sidelinjen i forhandlingene om Ukraina, men sitter igjen med regningen for den amerikanske forsvarsindustriens våpenleveranser til Ukraina. Unionen har hatt minimal innflytelse på krigen mot Gaza. Utenrikssjefen har jobbet iherdig for å få de europeiske landene til å sende våpen til Ukraina, men gjort lite for å overbevise dem om å innføre sanksjoner mot Israel: 19 sanksjonspakker mot Russland, null mot Israel. Og fra Washington til Delhi og Beijing har Kallas forsterket inntrykket av et Europa som moraliserer for å kompensere for sin irrelevans.
Kallas’ russofobi er åpenbart politisk lønnsomt hjemme i Estland, men gir et så snevert bilde av EUs utenrikspolitikk at de 27 medlemslandene i begynnelsen av året følte det nødvendig å minne henne i et offisielt brev om at hun måtte vise litt interesse for Afrika. I mars forsøkte hun, uten å lykkes, å presse gjennom enda en hjelpepakke til Ukraina, til en sum av mellom 20 og 40 milliarder euro. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
