Gaza og samtidens bevisste likegyldighet

Verdens ledere ivrer etter å vende ryggen til Gaza, som om problemet er løst og krigen over. Viljen til å ignorere den fysiske eksistensen til alle folk som skaper ubehag, er blitt et dominerende trekk ved vår tid.

februar 2026
Palestinere frakter mel og andre matvarer de har fått utdelt ved Zikim på Gazastripen, 8. august 2025. Foto: Anas Mohammad / Shutterstock.

Krigen i Gaza er erklært for over med en «fredsavtale» som bare har én funksjon: å skifte tema. Israel fortsetter bombingen. Den humanitære hjelpen er fortsatt utilstrekkelig. Utenlandske journalister får fortsatt ikke adgang, med mindre de blir med på patruljene til okkupasjonsstyrkene. Gjenoppbyggingen er fortsatt lite annet enn en fantasiforestilling. Det samme gjelder enhver form for rettferdighet for de sivile ofrene, overgrepene som er blitt begått, og den fullstendig uforsvarlige ødeleggelsen.

De grunnleggende spørsmålene – hvem skal styre Gaza, med hvilken legitimitet og hvilke midler? – har ikke fått noe svar. Avtalen har blitt hyllet i USA, Europa og i de arabiske landene, men den inneholder ingen av de nødvendige elementene for en varig fred. Det eneste den tilbyr av normalisering, er muligheten til å rømme fra problemet: La oss snakke om noe annet, forhandlingene er over, og volden har blitt skrudd ned noen hakk. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal