Hvorfor Grønland?

For første gang siden Atlanterhavspakten ble signert i 1949, har det blitt utplassert styrker for å forhindre at et medlemsland tar et territorium fra et annet. Hvorfor er Trump villig til å tråkke på sine allierte for en øy i Arktis?

februar 2026
Fra en protest utenfor den amerikanske ambassaden i London 24. januar. Foto: Alamy.

Da den flamske geografen og matematikeren Gerard Mercator tegnet sitt verdenskart i 1569, valgte han en sylindrisk projeksjon for å framstille kloden i to dimensjoner, som fikk polarområdene til å framstå større enn de er. På de fleste verdenskart i dag ser det selvstyrte området i Kongeriket Danmark ut som om det er på størrelse med Afrika, mens det i realiteten bare er en trettendedel. Denne virkelighetsfordreiningen har ført til en overdreven oppfatning av den militære, maritime og kommersielle betydningen til den for det meste isdekte øya med 57 000 innbyggere.

Med den globale oppvarmingen har en gammel drøm om en maritim snarvei gjennom Nordvestpassasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet blitt vekket til live igjen. I 1906 ble Roald Amundsen den første til å seile gjennom passasjen, men siden har bare 317 skip (hvorav 48 amerikanske) gjentatt bragden langs en av de kronglete og farlige rutene mellom Grønland og øyene nord for Canada. I fjor klarte 34 små fartøy det som fortsatt er en kamp mot elementene: vind, strømmer, pakkis, isfjell, farlige grunner og kystlinjer. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal