Den såkalte fjerde statsmakt skal avdekke maktovergrep og forsvare demokratiet, men dagens mediekonsern er ikke interessert i å spille en slik rolle. Det er på tide å etablere en femte statsmakt som kan jobbe mot informasjonsforurensningen.
Den komplekse virkeligheten på bakken i Nigeria.
Tilbakeviser Internett påstanden om at krigens første offer er sannheten?
Den politiske journalistikken i Norge går enda en EU-utfordring i møte. Neste stortingsvalg kan bli et «EU-valg». I enda større grad enn i 1994 blir dette en prøvestein på den journalistiske kvaliteten i norske medier.
Det største som har skjedd i media de siste tjue årene er ikke kabel-TV, Internett og Madonna. Det er konsentrasjonen av makt i en global medie- og kulturindustri.
Vestlige medier har «skånet» seere og læsere for de værste billeder. Men ingen gav os de irakiske soldaters stemmer. Men generelt har europæiske medier gjort deres arbejde meget bedre under denne krig.
Å avsløre skjulte forbindelseslinjer er blant journalistikkens viktigste oppgaver, som staten ikke kan kneble. Men utøvelsen av disse oppgavene forutsetter også respekt for visse prinsipper og en viss ansvarsfølelse.
I 2001 var amerikansk mediesektor dominert av kun ti store selskaper. De fleste av dem blir styrt av forretningsmenn med utdannelse fra business schools. Deres forpliktelse overfor aksjonærer og interesser i bedriftenes børsnoteringer seirer nesten alltid over redaktørenes og produsentenes protester.
