Redaktørenes ansvar

Aftenpostens Knut Olav Åmås burde ha beskyttet Jostein
Gaarder for alle de misforståelser som kom i kjølvannet av hans
temperamentsfulle kronikk sier Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord til
Le Monde diplomatique. Når skribenten må komme med en oppklarende kronikk,
er det noe som har sviktet i redaksjonen. Dessverre har dagens debatter sine
utvekster i retning av utdefinering, sensasjonjag og forkjærlighet for
tilspissing.

Bildenes makt

Den iranske filmhistorien har hatt en lang vei fra den
første iranske filmen ble spilt inn for over hundre år siden, til den
moderne tids mesterverker av Abbas Kiarostami. I 1963 fantes tre hundre
kinoer i landet, og bare i Teheran ble det solgt 33 millioner billetter

For skarpt for norsk TV?

Flere uavhengige dokumentarfilmer har i år blitt avvist av NRK og TV2. Etter bråket rundt Erling Borgens film i vår, har NRKs John G. Bernander bestemt seg for å gi slike filmer en ny og tidlig «kvalitetssikring». Samtidig innrømmer han overfor Le Monde diplomatique at han ikke hadde sett filmen. Hvem tar nå «kvalitetssikringen» eller avgjørelser som ikke påvirkes av politiske eller markedsmotiverte motiv? I NRK flyttes innkjøpsansvaret rundt i avdelingene ? det pågår stadig en intern kamp om innflytelse og ressurser mellom disse. Men ifølge internasjonale regler skal ikke eksternproduksjoner styres for mye av innkjøper. Når nå NRK blander seg mer inn i de eksterne produksjonene ? kan de oppfattes som den egentlige filmprodusenten. Når en film er finansiert av det statlige Filmfondet vil dette i så fall kunne tolkes som brudd på EØS-reglene om at offentlige midler ikke kan støtte statlig virksomhet. Både innenfor og utenfor NRK er man kritisk til den sterkere innblandningen. Ifølge interne kilder i NRK er saken med Borgen en prøve som NRK ikke besto. Erik Rudeng i Fritt Ord, som medfinansierte Borgen-dokumentaren, advarer nå mot NRK-isering av det frie uttrykk.

Fritt Ord: ? NRK feiltolker

? Det som kunne gjøre det berettiget å avkreve en metoderapport, bør ikke være journalistens «misjonerende» holdning eller subjektiv vinkling, men temaets store politiske sprengkraft, sier Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord.

Masseindividuelle medier

I dag opplever to tredjedeler av planetens innbyggere at de ikke føler seg representert av deres regjeringer ? som har en betydelig legitimitetskrise. Samtidig finnes nå mer enn én milliard internettbrukere og nærmere to milliarder mobiltelefonlinjer. To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre takket være mobiler, selv på steder uten elektrisitet. Nylig fantes det 38 millioner blogger. I gjennomsnitt opprettes det en ny blogg hvert sekund, og mer enn 30 millioner i året. Nå er en ny enestående sosial kommunikasjonsform i ferd med å oppstå. Den er både politisk og massiv - men skapes, mottas og erfares individuelt.

Intelligensiaens forsteder

Begrepet intellektuell kan i seg selv være nok til å skape mistro. Og de nye «prekære intellektuelle» ? akademikere som er presset på arbeidsmarkedet ? er i dag blant de første til å støtte kravet om en garantert minsteinntekt.

Anti-zapping-effekten

Tv-nyhetenes viktigste målsetting er å oppnå høyest mulige seertall. Og hensikten med aktiv bildebruk er å kapre tv-seere, ikke å informere. Det gjelder å øke tempoet hele tiden, å etterligne følelsen av hastverk. For å score høyest mulig på seerbarometrene, fokuserer tv-nyhetene på konsensuspregede og samlende hendelser. Hver eneste kveld ser nesten 14 millioner franskmenn tv-nyhetene på en av de to største kanalene, TF1 og France 2. Strenge lønnsomhetskrav kombinert med den teknologiske utviklingen skaper et press som legger begrensninger på denne typen journalistikk. Var du en av seerne som i september fikk opplyst at skrikene du hørte fra Karen i New Orleans, hang sammen med at hun fant søsterens livløse kropp i huset? Rent oppspinn.

Det nye aktivistiske mediet – «bloggosfæren»

Skal man lete etter politisk nyskaping og virkelig meningsopprør i dag, bør man rette oppmerksomheten mot de gryende formene for elektronisk motstand. Mobiltelefonen, med sitt innebygde fotoapparat eller videokamera, er et viktig vendepunkt for medieaktivismen. Dessuten er bruk av syndikerings- og aggregeringsteknologi en avgjørende politisk utvikling innen nettverksaktivismen ? også innen mediekunstscenen. Slik syndikering kan betraktes som en virkelig omveltning av Digital Right Management-teknologier, utviklet av kulturindustrien for å hindre fri distribusjon av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet.

Reklamens politiske potens

Kan populærkulturelle produkter have en politisk indflydelse. Når tøjfirmaet Benetton i samarbejde med non profit organisationer bruger truede aber i deres kampagne, er der så blot tale om et kynisk blikfang for at sælge en vare? Eller ligger der ligefrem en mulig politisk gevinst bag?

Dømt av media

I den såkalte «Outreau-saken» i Frankrike ble 13 personer urettmessig anklaget for grove seksuelle overgrep mot barn i 2000. I mai 2004 ble de frikjent. Saken har vist hvordan mediene ukritisk kan spre de verste anklager, for så å meske seg med de frikjentes opprørende historier. En lite arbeidskrevende og svært innbringende journalistikk.

Ubalansert nyhetsdekning

Medienes bruk av sensasjonelt stoff – drap, flom, katastrofer og ulykker – som «lokkemat» er karakteristisk for journalistikkens utvikling de siste 20 årene. Skjønt det er ikke helt nytt at man tyr til overdådig bruk av denne typen materiale. Allerede fra slutten av 1800-tallet økte antall artikler i pressen som omhandlet forbrytelser, også i «kvalitetspressen».

Kamp for mediemangfold

Motstanden mot konsentrasjon av medieeierskap i USA øker og er i ferd med å bli en organisert bevegelse. Mediepolitiske avreguleringer og manipulering med informasjon er derfor blitt et sentralt tema i den amerikanske valgkampen.

Den femte statsmakt

Den såkalte fjerde statsmakt skal avdekke maktovergrep og forsvare demokratiet, men dagens mediekonsern er ikke interessert i å spille en slik rolle. Det er på tide å etablere en femte statsmakt som kan jobbe mot informasjonsforurensningen.

Mellom mediekonspirasjon og mangel på ressurser

«Dere vestlige journalister tenker bare på å selge avisene deres. Det dere har skrevet om sharia-systemet vårt er fullstendig skjevt. Dere dømmer uten å forstå sammenhengen og av og til uten å dra ut i felten selv». Leila Buhari er tidligere medlem av People’s Democratic Party. Hun er en kjent politisk stemme i Kano, og

Frihet som varemerke

Det største som har skjedd i media de siste tjue årene er ikke kabel-TV, Internett og Madonna. Det er konsentrasjonen av makt i en global medie- og kulturindustri.

Brændpunktsjournalistikken

Vestlige medier har «skånet» seere og læsere for de værste billeder. Men ingen gav os de irakiske soldaters stemmer. Men generelt har europæiske medier gjort deres arbejde meget bedre under denne krig.

Debatten om Le Monde

Boken til Pierre Péan og Philippe Cohen, La Face Cachée du Monde (1), har skapt et veritabelt jordskjelv i fransk journalistikk. Samtidig med at amerikansk fjernsyn og presse blander krigspropaganda og nyheter, interesserer en stadig større del av befolkningen seg for hvordan mediene fungerer. Utgjør mediene i dag den eneste makten uten motmakt? «Den moderne

Monopoliseringen av amerikanske medier

I 2001 var amerikansk mediesektor dominert av kun ti store selskaper. De fleste av dem blir styrt av forretningsmenn med utdannelse fra business schools. Deres forpliktelse overfor aksjonærer og interesser i bedriftenes børsnoteringer seirer nesten alltid over redaktørenes og produsentenes protester.