Diplomatisk iver fra Teheran til Beijing
Pakistan, India, Iran, Kina, Russland: Afghanistans naboland har ikke alle samme interesser, men alle jobber nå for å få på plass en samlingsregjering.
Pakistan, India, Iran, Kina, Russland: Afghanistans naboland har ikke alle samme interesser, men alle jobber nå for å få på plass en samlingsregjering.
Etter tjue år med krig framstår Afghanistan som en oppsummering av Vestens mange nederlag.
Amerikanerne har sett på Afghanistan som et stammesamfunn og Taliban som dårlig organiserte opprørere. I virkeligheten har Taliban lenge vært en effektiv organisasjon, som har sørget for de offentlige tjenestene som den gjennomkorrupte staten ikke klarte å gi afghanerne.
I de kaotiske ukene før Kabul falt ble mange afghanere fordrevet og lemlestet. Krigen har kostet de sivile dyrt, men noen ønsket også Taliban velkommen, i et fåfengt håp om et normalt liv.
Etter en snart tjue år lang krig vil USA trekke sine siste styrker ut av Afghanistan. Men avtalen som ble inngått med Taliban i slutten av februar er alt annet enn en fredsavtale.
Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.
Etter snart tjue år og flere titalls tusen døde kan en politisk og diplomatisk løsning endelig skimtes, etter at Trump plutselig lovet å trekke ut de amerikanske styrkene. Men Russland har også en finger med i spillet.
Femti år etter at innbyggerne på Chagosøyene ble deportert for å gi plass til den amerikanske militærbasen Diego Garcia, håper de at Den internasjonale domstolen vil gi dem rett til å vende tilbake.