Kaoset er ubeskrivelig i Kabul i begynnelsen av august. I parken Shahr-e Naw har folk som har flyktet fra det framrykkende Taliban i provinsene i nord stuet seg sammen. «Hvis du ikke kan hjelpe, hva gjør du her da?» sier en ung kvinne med illsinte øyne bak den tynne burkaen. Her går alle kvinnene med burka. Det er et visuelt sjokk i hovedstaden, hvor kvinnene inntil nå sjeldent har gått med noe mer enn lette sjal. I et komplett kaos slåss menn, kvinner, eldre og barn om å få kloa i et brød, et teppe eller en presenning som familien kan søke ly under i grøntområdene i det velstående strøket.
To menn med tomme blikk sitter på et teppe litt unna tumultene. Bahadur kommer fra Kunduz, som falt 11. august. «Situasjonen her blir bare verre», sier han. «Det er ingen som sørger for orden, ingen organisering.» Med tårevåte øyne sier sidemannen: «Taliban brente alt. Markedene, butikkene, husene. Min sønn ble drept. Han var ti år.»
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
