Diplomatisk iver fra Teheran til Beijing

Pakistan, India, Iran, Kina, Russland: Afghanistans naboland har ikke alle samme interesser, men alle jobber nå for å få på plass en samlingsregjering.

Russland har lenge hatt samtaler med Taliban. Her fra et møte i Moskva mellom Taliban-ledere og Russlands spesialrepresentant for Afghanistan, Zamir Kabulov, 28. mai 2019. Foto: Alexander Zemlianichenko, AP / NTB.

Hvis noen snakker sant, gi ham en hest, han vil trenge den for å komme seg unna», sier et afghansk ordtak. Da Joe Biden 14. april annonserte at USA skulle trekke alle sine styrker ut fra Afghanistan, sa han litt irritert om Doha-avtalen som Trump-administrasjonen inngikk i februar i fjor: «Det er kanskje ikke en avtale jeg ville ha forhandlet fram, men det er en avtale inngått av USAs regjering, og det betyr noe.» I avtalen ga Bidens forgjenger ikke bare etter for alle kravene til Taliban, han godtok også et avsnitt som forpliktet USA til å be FNs sikkerhetsråd om å godkjenne avtalen – noe som skjedde enstemmig 10. mars med resolusjon 2513.

Med både presidentens signatur og vedtaket i FNs sikkerhetsråd kunne ikke USA ombestemme seg. Dermed hadde Biden ikke annet valg enn å følge avtaleteksten til punkt og prikke. Det var nettopp det Taliban ønsket før de innledet sin imponerende territoriale gjenerobring. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

På hudens overflade

Mer Afghanistan

0 kr 0