NATOs mislykkede kriger

Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.

Snart 18 år etter at USA invaderte Afghanistan og starten på NATOs ISAF-operasjon kan det endelig skimtes fred i det krigsherjede landet (se «Tre dager som endret Afghanistans skjebne»). Etter at over 58 000 afghanske soldater, 3500 soldater fra NATO-koalisjonen og enda flere sivile har mistet livet i en krig som har kostet USA alene over 900 milliarder dollar, er Taliban ikke blitt nedkjempet. Snarere tvert imot ser det ut til at Taliban nå kan komme mer eller mindre seirende ut av fredsforhandlingene. Dermed føyer den langvarige Afghanistan-krigen seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.

I slutten av mars 1999 valgte 13 NATO-landet for første gang siden forsvarsalliansen ble startet i 1949 å gå til angrep på et land som ikke truet noen av alliansens medlemmer, den daværende Føderale republikken Jugoslavia. NATO-generalene forsvarte ofte bombingen av serbiske mål med at Slobodan Milošević angivelig hadde en plan om å tømme Kosovo for kosovoalbanere. Planen kalt Operasjon Hestesko viste seg senere å være en vestlig fabrikasjon.[ref] «– ‘Operasjon hestesko’ var vestlig propaganda», NTB, 2. april 2000.[/ref] (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Fra liturgi til kirurgi

Neste sak

Mellom populisme og klasse

Andre saker om Leder

0 kr 0