Fanget i Irak

«Et opprør kan ledes av 2 prosent aktive og 98 passive sympatisører.» T.E. Lawrence

I boken Kort tid igjen,[1] en av de beste romanene som er skrevet om Vietnam, forteller Gustav Hasford om unge mennesker som engasjerer seg i «US Marines», forandrer seg til å bli grusomme krigere, for til slutt å vikles inn i en kaotisk konflikt som de på ingen måte har forutsetninger for å hanskes med. De er ikke blitt opplært til å kjempe mot en usynlig fiende som ikke opererer med noen entydig forsvars- eller angrepstaktikk, men i stedet beveger seg som dødelig gass.

Irak er ikke Vietnam. Men i løpet av denne «dystre Ramadan» er rollene allerede snudd på hodet: Angriperne er drevet på defensiven, og den amerikanske hæren prioriterer nå å beskytte seg selv mot en stadig dristigere opposisjon. Tallene taler sitt tydelige språk: 10 angrep mot okkupantene i juli, 35 i dag og ca. 10 drepte amerikanere hver uke. I tillegg kommer de dødelige attentatene mot britiske, italienske, polske og spanske styrker. Det hele er i ferd med å bli et mareritt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Eksplosjon i Bolivia

Default thumbnail
Neste sak

Ebadi balanserer på knivseggen

Andre saker om Leder

Tjueårskrigen

Så snart krigslobbyen klirrer med Russland-bjella, hyler republikanerne og demokratene unisont i frykt – med redaksjonell

Sa noen systemisk?

USAs bedriftsledere og konservative politikere vil gjøre alt for at folkebevegelsen skal slå seg til ro

Pengenes andre ansikt

Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.