Flukten fra New Orleans

New Orleans ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt. Men fremfor forventet solidaritet, brøt det frem en hensynsløs egoisme. Et New Orleans i kaos synliggjør rase- og klasseskillet som fortsatt finnes i USA.

oktober 2005

En av de populære «heltene» fra krigen mellom USA og Irak, Mohammed Said Al-Sahhaf, nøt en kort tids berømmelse, men er i dag glemt. Som informasjonsminister i Irak benektet han heroisk opplagte fakta på sine daglige pressekonferanser. Da de amerikanske tanksene bare var noen hundre meter fra hans kontor, hevdet han at de amerikanske tv-bildene var konstruert av Hollywood. Noen ganger berørte han likevel en underlig sannhet. Konfrontert med påstanden om at amerikanerne kontrollerer deler av Bagdad, glefset han tilbake: «De har ikke kontroll over noe, de har ikke engang kontroll over seg selv!»

Da New Orleans gled inn i kaos, ble Marx's gamle utsagn om at tragedien repeterer seg selv som komedie, snudd på hodet: Saids komiske replikk vendt til tragedie. Amerikanske myndigheter – denne universelle politimannens som bestreber seg på å kontrollere verden og bringe frihet og demokrati til kloden – mistet selv kontroll over en del av storbyen: I løpet av noen dager forfalt New Orleans til et lovløst område med plyndring, drap og voldtekter. Den ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt – den sosiale ordens ekskluderte. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal