Mot gratis helsetjenester i Afrika

De afrikanske helsetjenestene dekker kun 5–10 prosent av befolkningens behov. Etter at de fleste afrikanske landene privatiserte helsetjenestene sine på 80-tallet, er de nå i ferd med å snu sine helsepolitikker.

oktober 2008

«Da jeg fikk resepten min, sa legen til meg: ’Så lenge du ikke har betalt, setter vi deg i fengsel.’» Christine var 18 år gammel da hun hadde denne lite behagelige opplevelsen.1 I hennes hjemland Burundi har flere titalls syke opplevd å bli holdt i ufrivillig forvaring i flere dager, i noen tilfeller i flere uker. Sykehusenes eget personell eller ansatte i private vaktselskaper tar seg av oppgaven med å sørge for at reglene blir overholdt. I andre land i regionen hender det at pasienter rømmer om natten fordi de ikke kan betale for sykehusoppholdet. Sykepleierne kaller dem gjerne «rømlingene», og identitetspapirene deres konfiskeres for å tvinge dem til å komme tilbake og betale. I noen legesentre hoper det seg opp esker fulle av slike papirer. For at de syke ikke skal glemme å betale det de skylder, har man i Burkina Faso (som i Bindi, nord i landet) hengt opp plakater på helsestasjonene med følgende tekst: «Helsa er verdt sin pris.»

Mariam Ouedraogao, som bor i en avsides landsby øst for Ouagadougou, forteller: «Hvis du går til helsestasjonen, så koster papirene du må ha for at man i det hele tatt skal undersøke hva som feiler deg, 200 CFA-franc» (ca. 2,50 kr.). «Du må skaffe dette papiret før de undersøker deg. Hvis de finner ut at det feiler deg noe, gir de deg et annet papir – en resept – slik at du kan kjøpe medisiner. Og hvis du ikke har penger, får du bli hjemme og pleie deg der. Derfor er det ikke alle som går til helsestasjonene.»2 (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal