I andre etasje i Eurotower messer Jean-Claude Trichet om «structural reforms» i sin siste pressekonferanse i Frankfurt. Han resiterer, utvilsomt utenat: Allerede for åtte år siden, i sin første medieopptreden som europeisk sentralbanksjef, snakket han varmt om «strukturreformer på arbeidsmarkedet». Det er (nesten) ingenting personlig i dette refrenget. Forgjengeren, Wim Duisenberg, sang den hver måned, allerede fra euroens første stund.
Men denne torsdagen, 8. september 2011, var refrenget langt mer presist, til tross for et til tider utilgjengelig språk: «Vi vil gå imot en fjerning av klausulene om automatisk indeksjustering av lønninger og styrke bedriftsvise arbeidsavtaler, slik at lønningene og arbeidsvilkårene kan tilpasses bedriftenes spesifikke behov. Disse tiltakene må følges opp med strukturreformer, særlig i tjenestesektoren, deriblant liberalisering av skjermede sektorer, og når det er riktig, privatisering av tjenester som i dag leveres av offentlig sektor, for å legge til rette for produktivitetsgevinster og styrke konkurranseevnen.» (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
