Atomkraftens partiske ordensmakt

Det internasjonale atomenergibyrået har verken klart å kontrollere spredningen av spaltbart materiale eller å hindre anriking av uran i Iran. I tillegg til å være et politi mot militær bruk av kjernekraft, er byrået en iherdig pådriver for sivil atomenergi, også i Fukushima, der byrået holder sin ministerkonferanse 15. til 17. desember.

desember 2012

Midt i et moderne bylandskap mellom Donau, en trafikkmaskin og overgrunnsbanen i Wien ligger hovedkvarteret til Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I hjertet av denne monumentale ansamlingen av 4500 kontorer bak piggtrådgjerder, huser FNs golde betongkompleks en konferanse om atomsikkerhet etter katastrofen i Fukushima. Diplomatbiler parkerer foran inngangen, små klynger av dignitarer suges inn og dukker diskré ned i underetasjene via rulletrapper som ligner fossefall.

Fra talerstolen snakker den japanske diplomaten Yukiya Amano, generaldirektør i IAEA siden 2009, til en forsamling bestående av delegater fra de 153 medlemslandene. Ministre, stråleverneksperter og representanter fra nasjonale atomenergibyråer og atomindustrien er bekymret over at kjernekraftens bebudede renessanse er satt tilbake av ulykken i Japan. Amano håper likevel på «en ny æra», med skjerpede sikkerhetskrav for kjernekraftverk over hele verden. Siden juni 2011 har IAEA sendt ut beroligende meldinger om utviklingen til de seks reaktorene i Fukushima, mapper med informasjon fra Tokyo Electric Power Company (Tepco) og Japans atomenergibyrå, Nuclear and Industrial Safety Agency (NISA). Tilsyn og markedsføring av atomkraft er den paradoksale cocktailen som kjennetegner IAEA, et FN-organ utenom det vanlige. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal