Fare for tomme gasslagre
I mars ble 400 millioner fat råolje frigitt fra IEAs strategiske lagre. For gass finnes det ingen globalt koordinerte lagre. Det kan skape problemer i Europa til vinteren.
I mars ble 400 millioner fat råolje frigitt fra IEAs strategiske lagre. For gass finnes det ingen globalt koordinerte lagre. Det kan skape problemer i Europa til vinteren.
Da Iran stengte Hormuzstredet som svar på de israelsk-amerikanske bombeangrepene, utløste det en global sjokkbølge. For etter over tjue år med grønn omstilling er verden fortsatt avhengig av olje.
President Emmanuel Macron ser kjernekraft som en perfekt kombinasjon av industriutvikling og klimakamp. Men utover problemene med risiko og lønnsomhet møter myndighetene stadig større protester mot de omstridte planene om å lagre det radioaktive avfallet under bakken.
Etter å ha blitt selvforsynt med energi takket være skiferolje og -gass frykter USA ikke lenger energiknapphet. I stedet funderer lederne i Washington nå på hvordan de kan utnytte USAs nye energioverskudd.
Etter Jom kippur-krigen i oktober 1973 bestemte OAPEC-landene seg for å drive opp oljeprisen for å legge press på landene som hadde støttet Israel. Det førte til en krise i Vesten, men bidro også til å forlenge oljealderen.
Farlig, men klimakompatibel og geopolitisk nøytral. Slik har kjernekraftindustrien presentert seg i lang tid. Nå har Kina og Russland skaffet seg et duopol, som har utdatert denne forestillingen.
Den russiske invasjonen av Ukraina har forstyrret det intrikate energimarkedet. Å finne nye leverandører har nå blitt statsledernes fremste prioritering, på bekostning av kampen mot klimaendringene.
Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.
Oljeselskapene har hovedansvaret for klimaendringene, men er ikke særlig interessert i å endre atferd. Det viser Aramcos satsning på ekstremt forurensende petrokjemisk industri og plastproduksjon.
Hvorfor har en rørledning som bare utvider en allerede eksisterende infrastruktur utløst en av de alvorligste diplomatiske krisene mellom USA og Tyskland etter andre verdenskrig?
Forholdet mellom Vest-Europa og Russland har blitt stadig verre med konflikten i Ukraina og behandlingen av Aleksej Navalnyj. Disse spenningene er bakteppe for et stort spill om Europas kraftforsyning.
USA har lenge overlatt ansvaret for å sikre en høy oljepris til Saudi-Arabia i bytte mot militærbeskyttelse. Men i mars tvang Saudi-Arabia USA til å forhandle direkte med de andre store oljeprodusentene. Vil det gamle OPEC-systemet bli erstattet av fri priskonkurranse eller en ny regulering?
Den offentlige driften av Frankrikes vannkraftressurser har lenge vært et gode for landets økonomi og for miljøet. Nå har EU-kommisjonen bestemt at de må privatiseres.
Etter oljeprisfallet i 2014 har Desertec gått i dvale, men ideen om å flytte strømproduksjonen er ikke forlatt.
Rekordlav oljepris har ført til inflasjon i spekulasjoner og konspirasjonsteorier.
Kina og Japan er blant landene som kjemper om tilgang til olje- og gassreserver i havet. Verdensøkonomien blir stadig mer avhengig av energiressurser til havs.
Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?
Olje og gass fra skiferfjell har fått mange til å spå en gyllen framtid for USAs petroleumsindustri. Det internasjonale energibyrået mener USA vil bli verdens største olje- og gassprodusent innen 2017, mens ExxonMobil tror USA vil bli nettoeksportør innen 2025. Men ser vi nærmere på tallene oppdager vi raskt at noe ikke stemmer.