Papegøyenes troverdighet


Nå er det blitt en hel industri å drøfte «USAs underlige svakhet». I tilfellet Syria skal Obama ha skadet landets rykte fordi han ikke lanserte, som regjeringen i Paris og noen andre geniale strateger inderlig håpet (se side 10–16), en ny militæroperasjon mot en arabisk stat.2 Ordet alle de etterplaprende papegøyene har valgt er «troverdighet».



Ja, la oss se. Krigen i Vietnam ble igangsatt av John Kennedy og Lyndon B. Johnson for etter sigende å forhindre at en ny «dominobrikke» skulle falle i kommunistiske, enten sovjetiske eller kinesiske, hender. For USA var det den gang et spørsmål om troverdighet. To millioner vietnamesere mistet livet. Fire år etter Washingtons nederlag, havnet Kina og Vietnam i krig med hverandre.



Irak-krigen, planlagt i det skjulte av George W. Bush, skulle straffe et regime anklagd for å tilhøre «ondskapens akse», sammen med Iran og Nord-Korea. For USA var det den gang et spørsmål om troverdighet. I dag er Irak ødelagt og regimet de amerikanske soldatene innsatte i Bagdad har aldri stått nærmere Teheran.



«Jeg er ikke mot alle kriger, men jeg er mot idiotiske kriger,» sa den unge senatoren Barack Obama i oktober 2002 om sin motstand mot hjemlandets irakiske eventyr. Men etter at han ble president, fortsatte han en «idiotisk krig» i Afghanistan før han måtte gå til retrett.



I tilfellet Syria har krigshisserne bedt ham skjerpe seg. Han burde bryte folkeretten ved å ty til militærmakt uten godkjennelse fra FNs sikkerhetsråd, så vel som å omgå Kongressen. Og hvis Det hvite hus spurte Kongressen burde Obama ignorere svaret hvis det ikke var det riktige. Og til slutt mente de at han skulle starte en militæroperasjon med støtte fra langt færre allierte enn Bush hadde i «de villiges koalisjon» i 2003. Enda bedre, USAs president ble bedt om å involvere seg i dette eventyret mot viljen til flertallet av amerikanerne, hvor enkelte frykter at det amerikanske militæret vil bli «Al-Qaidas flyvåpen» i Syria.3



Obama nølte. Så virket det som om han hadde funnet ut at hans troverdighet fint ville overleve en stund til, selv om han nektet å starte en ny «idiotisk krig» i Midtøsten.

Oversatt av R.N.


Fotnoter:
1 Dominique Moïsi, «L’étrange faiblesse de l’Amérique face à Vladimir Poutine» (USAs underlige svakhet overfor Vladimir Putin), Les Echos, Paris, 16. september 2013. Spaltisten og statsviteren Moïsi støttet i 2003 invasjonen av Irak.

2 Se Mathias Reymond, «Conflit en Syrie: les éditocrates s’habillent en kaki» (Konflikt i Syria: Kommentariatet ikler seg militærgrønt), Acrimed, 23. september 2013, www.acrimed.org.

3 Ifølge Dennis Kucinich, tidligere folkevalgt fra Ohio.