I krisens nærhet

Når store kriser og katastrofer inntreffer – om det er krig, sult eller sykdom – tiltrekker slike områder gjerne filmskapere, hjelpeorganisasjoner og presse. Det spørs bare om det hjelper.

På verdens største dokumentarfilmfestival IDFA i Amsterdam i november tok åpningsfilmen oss direkte til kampene i Syria. Return to Homs er et vitnesbyrd fra de revolusjonæres side.[ref]Vil vises på festivalen Human Rights Human Wrongs i Oslo i februar.[/ref] Festivalsjefen omtaler filmen som et mesterstykke og «en svært personlig fortelling». Det personlige ligger i at vifølger den unge hovedpersonen Abdul Basset al-Sarout, som endrer seg fra å være fotballstjerne og byen Homs' populære pasifistiske protestsanger (filmens eneste musikkspor) til å bli en av revolusjonens kjempende ledere. I likhet med videoaktivisten Ossama al-Homsi, begrenset de først motstandskampen til demonstrasjon og bruk av media.

Homs er i dag den mest symbolske byen for opprøret mot det undertrykkende regimet til Bashir al-Assad. Byen har blitt utsatt for massive militære angrep, bombet og beleiret. Her kunne de militære gjerne brake inn døren, voldta datteren, ta med seg husets mann og sønn, for så å slenge likene utenfor døren dagen etter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Demokrati og andre fremmedord

Default thumbnail
Neste sak

Manet-effekten

Andre saker om Film

Ungdom, ku og gissel

Kolombianske Monos om geriljaens lærlinger blir ofte en lyrisk oppdagelsesreise i frodig

0 kr 0