I krisens nærhet

Når store kriser og katastrofer inntreffer – om det er krig, sult eller sykdom – tiltrekker slike områder gjerne filmskapere, hjelpeorganisasjoner og presse. Det spørs bare om det hjelper.

På verdens største dokumentarfilmfestival IDFA i Amsterdam i november tok åpningsfilmen oss direkte til kampene i Syria. Return to Homs er et vitnesbyrd fra de revolusjonæres side. Festivalsjefen omtaler filmen som et mesterstykke og «en svært personlig fortelling». Det personlige ligger i at vifølger den unge hovedpersonen Abdul Basset al-Sarout, som endrer seg fra å være fotballstjerne og byen Homs' populære pasifistiske protestsanger (filmens eneste musikkspor) til å bli en av revolusjonens kjempende ledere. I likhet med videoaktivisten Ossama al-Homsi, begrenset de først motstandskampen til demonstrasjon og bruk av media.

Homs er i dag den mest symbolske byen for opprøret mot det undertrykkende regimet til Bashir al-Assad. Byen har blitt utsatt for massive militære angrep, bombet og beleiret. Her kunne de militære gjerne brake inn døren, voldta datteren, ta med seg husets mann og sønn, for så å slenge likene utenfor døren dagen etter. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Demokrati og andre fremmedord

Neste sak

Manet-effekten

Mer Film

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en

Avkortet ungdomstid

François Ozons Sommeren '85 og HBO-serien It's a Sin tar oss tilbake til åttitallet og tidens

Det blodrøde Berlin

Burhan Qurbanis hypermoderne udgave af Berlin Alexanderplatz er en frapperende, frenetisk film, der med rød kulør

0 kr 0