Valgene ingen vil ta

En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.

arabiske opprørene har ikke tatt lykkelige vendinger i Egypt, Syria eller Libya. Tunisia er derfor en enslig kilde til håp i regionen. Ingen av de sosiale forhåpningene som lå til grunn for opprøret i desember 2010 har blitt oppfylt. Men etter en langvarig politisk krise er en ny grunnlov vedtatt i landet som i fjor var på randen til sammenbrudd etter drapet på to venstrepoli-tikere. 200 av 216 folkevalgte stemte for grunnloven og den teknokratiske samlingsregjeringen. Spenningen sank et par hakk og en relativ ro senket seg.

Motstanderne til islamistene i Ennahda fryktet at partiet ville slå rot i statsapparatet og legge fundamentet for et nytt diktatur. Men Ennahda forlot makten like fredelig som de fikk den, etter høflige anmodninger fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Algerie, vestlige land, landets store fagforbund, arbeidsgiverne, den revolusjonære venstresiden, sentrum-høyre og Menneskerettighetsligaen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Default thumbnail
Forrige sak

Det nye Athen

Default thumbnail
Neste sak

Papirgutt og davidsstjerne

Andre saker om Tunisia

Ulikhet for arveloven

I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til

Gerontokratene

Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem

Domstol for demokrati

Blodig undertrykkelse i Egypt og Syria, utbredt overvåking i USA, maltraktert asylrett i Europa, fengsling av

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.