Tunisia

Valgene ingen vil ta

En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.

Posted on

arabiske opprørene har ikke tatt lykkelige vendinger i Egypt, Syria eller Libya. Tunisia er derfor en enslig kilde til håp i regionen. Ingen av de sosiale forhåpningene som lå til grunn for opprøret i desember 2010 har blitt oppfylt. Men etter en langvarig politisk krise er en ny grunnlov vedtatt i landet som i fjor var på randen til sammenbrudd etter drapet på to venstrepoli-tikere.[ref] Se «Islamister med ryggen mot veggen», Le Monde diplomatique, mars 2013.[/ref] 200 av 216 folkevalgte stemte for grunnloven og den teknokratiske samlingsregjeringen. Spenningen sank et par hakk og en relativ ro senket seg.

Motstanderne til islamistene i Ennahda fryktet at partiet ville slå rot i statsapparatet og legge fundamentet for et nytt diktatur. Men Ennahda forlot makten like fredelig som de fikk den, etter høflige anmodninger fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Algerie, vestlige land, landets store fagforbund, arbeidsgiverne, den revolusjonære venstresiden, sentrum-høyre og Menneskerettighetsligaen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver