Valgene ingen vil ta

En ny grunnlov har skapt politisk ro i Tunisia. Når spørsmålene om kvinnenes status, religionens rolle og tankefriheten nå er avklart, burde økonomiske og sosiale spørsmål dominere den offentlige debatten. Men på dette området sliter alle partiene med å lage en troverdig politikk, særlig for de kostbare subsidiene.

arabiske opprørene har ikke tatt lykkelige vendinger i Egypt, Syria eller Libya. Tunisia er derfor en enslig kilde til håp i regionen. Ingen av de sosiale forhåpningene som lå til grunn for opprøret i desember 2010 har blitt oppfylt. Men etter en langvarig politisk krise er en ny grunnlov vedtatt i landet som i fjor var på randen til sammenbrudd etter drapet på to venstrepoli-tikere. 200 av 216 folkevalgte stemte for grunnloven og den teknokratiske samlingsregjeringen. Spenningen sank et par hakk og en relativ ro senket seg.

Motstanderne til islamistene i Ennahda fryktet at partiet ville slå rot i statsapparatet og legge fundamentet for et nytt diktatur. Men Ennahda forlot makten like fredelig som de fikk den, etter høflige anmodninger fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Algerie, vestlige land, landets store fagforbund, arbeidsgiverne, den revolusjonære venstresiden, sentrum-høyre og Menneskerettighetsligaen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Det nye Athen

Neste sak

Papirgutt og davidsstjerne

Mer Tunisia

Tunisiernes lange ferd mot verdighet

Tunisiernes opprør mot Ben Ali i januar 2011 skapte en sjokkbølge i hele den arabiske verden og førte til massedemonstrasjoner mot diktaturer og autoritære regimer. I dag er det bare Tunisia som fortsatt er i en demokratisk overgang, og den har vært skuffende for folket.

Ulikhet for arveloven

I fjor lanserte Tunisias nylig avdøde president et lovforslag om arv som vil gjøre Tunisia til et foregangsland for likestilling i den arabiske verden. Vil landets neste president ta videre lovforslaget mange mener bare var et politisk spill?

Gerontokratene

Syke og fraværende ledere i Algerie, Marokko og Tunisia fører til rykter og spekulasjoner om hvem som egentlig styrer.

Politisensur av tunisiske rappere

Folkeopprøret i januar 2011 endret kulturlivet i Tunisia, spesielt musikkscenen. Artistene gjør nå opprør mot en sensur de trodde tilhørte fortiden, økonomiske problemer og politiske tyverier.

Regionen revolusjonen glemte

Innlandet i Tunisia har lenge vært forsømt. Folk her har sett lite til godene av revolusjonen i 2011. Det skaper sinne og skuffelse i en tid med politisk usikkerhet og økende vold.

0 kr 0