Kaldere krig?

Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.

Den lukkede, hvis ikke lyssky, verdenen kjent som «etterretningsverdenen», som også innbefatter sikkerhetspolitiet og ordenspolitiet, samt enkelte politikere, militære og journalister, har alltid hatt en særskilt tiltrekningskraft på konspiratorisk sinnede. Følelsen av at noe vesentlig blir holdt skjult, kan avstedkomme de drøyeste forestillinger. På samme tid har dette alltid vært en bevisst strategi fra de hemmelige tjenestene: All kritikk kan bli avfeid med henvisning til at den er konspiratorisk. Dermed etableres det et alltid allerede hvitvasket handlingsrom det er lett for kyniske maktmennesker å misbruke.

Hvorfor skrives det ikke mer om slike spørsmål? Er det frykt som skaper denne tausheten? Enda godt noen er fryktløse. Slike som Kjartan Fløgstad. I sine tre siste romaner – Grense Jakobselv (2009), Nordaustpassasjen (2012) og årets utgivelse Magdalenafjorden – tar Fløgstad for seg ikke bare overvåkning og etterretning, men også noen sorte tråder som går fra mellomkrigstidens nazisme og fascisme, som ble spunnet videre på gjennom hele det 20. århundret, og som fortsatt beveger verden. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Avtale for ny finanskrise

Default thumbnail
Neste sak

USAs makt over bankene

Andre saker om Litteratur

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen

0 kr 0