Kaldere krig?

Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.

Den lukkede, hvis ikke lyssky, verdenen kjent som «etterretningsverdenen», som også innbefatter sikkerhetspolitiet og ordenspolitiet, samt enkelte politikere, militære og journalister, har alltid hatt en særskilt tiltrekningskraft på konspiratorisk sinnede. Følelsen av at noe vesentlig blir holdt skjult, kan avstedkomme de drøyeste forestillinger. På samme tid har dette alltid vært en bevisst strategi fra de hemmelige tjenestene: All kritikk kan bli avfeid med henvisning til at den er konspiratorisk. Dermed etableres det et alltid allerede hvitvasket handlingsrom det er lett for kyniske maktmennesker å misbruke.

Hvorfor skrives det ikke mer om slike spørsmål? Er det frykt som skaper denne tausheten? Enda godt noen er fryktløse. Slike som Kjartan Fløgstad. I sine tre siste romaner – Grense Jakobselv (2009), Nordaustpassasjen (2012) og årets utgivelse Magdalenafjorden – tar Fløgstad for seg ikke bare overvåkning og etterretning, men også noen sorte tråder som går fra mellomkrigstidens nazisme og fascisme, som ble spunnet videre på gjennom hele det 20. århundret, og som fortsatt beveger verden. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Avtale for ny finanskrise

Neste sak

USAs makt over bankene

Mer Litteratur

Fra Don Quijote til Sancho Panza

Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.

Den mytologiske maskine

Mytens tvetydige rolle og indflydelse på kultur og samfund er tema for Furio Jesis hovedværk Germania segreta (1967). Den italienske forfatter så myten som både grusom og farlig, men også et poetisk og politisk erfaringsrum.

En form for indsigt

Den amerikanske digter Louise Glück modtog i fjor nobelprisen i litteratur for en poesi der gennem mytiske temaer og livets cyklus udforsker grundlæggende spørgsmål om tiden, selvet og lykken.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Å gape over lerretet

I Å skrive er å be om for mye får leseren følge Gunnar Wærness på veien mellom den visuelle boksiden og den lydlige poesien, og i konstant kamp med det lyriske jeget.

0 kr 0