Hvordan blir man fascist?

I 1936 grunnla den tidligere kommunistlederen og metallarbeideren Jacques Doriot Det franske folkeparti (PPF). Partiet skulle kjempe mot både kommunismen og kapitalismen, både Stalin og Hitler, men endte opp som forsvarer av den tyske okkupasjonsmakten.

I 1936 grunnla den tidligere kommunistlederen og metallarbeideren Jacques Doriot Det franske folkeparti (PPF). Partiet skulle kjempe mot både kommunismen og kapitalismen, både Stalin og Hitler, men endte opp som forsvarer av den tyske okkupasjonsmakten.

Det er fristende å se Jacques Doriots (1898–1945) livsløp i lys av endepunktet, til å lete etter noe konstant i en mengde inkonsistenser og en logikk bak hans ferd mellom ideologiene. En psykologiserende forklaring – maktbegjær, skuffede ambisjoner, hat mot det franske kommunistpartiet (PCF) – lar oss ikke forstå særlig mye, for eksempel om Doriots plass i 1930-tallets Frankrike. På samme måte er det like forfeilet å plassere hans politiske omvendelse i en eterisk idésfære.

På begynnelsen av 1930-tallet er Doriot en sentral kommunistskikkelse med vind i seilene. Pressen hadde raskt fattet interesse for «moskovitten» som ble valgt inn i parlamentet allerede som 26-åring i 1924. Han utmerket seg i både retoriske slagsmål og vanlig gatekamp. Han er særlig engasjert i kampen mot kolonialismen, spesielt under krigen i Rif. Han blir hyllet for dette engasjementet og får en sentral posisjon i partiet og i Den tredje internasjonale. Men maktkampene ender med å institusjonalisere den revolusjonære unge mannen og å gi ham en leksjon i politisk kalkyle og hestehandel. Når Moskva foretrekker Maurice Thorez som partileder i 1930, er Doriot, som pressen kaller en bolsjevik med kniven mellom tennene, i ferd med å bli del av den politiske eliten i Frankrike: en parlamentariker og borgermester med solid støtte hos velgerne. Han blir gjenvalgt i parisforstaden Saint-Denis i første runde av parlamentsvalget i 1932, i samme valg går kommunistpartiet på et smertefullt nederlag. Valgresultatet gjør at han kan ytre sin skepsis, og senere regelrette opposisjon, til Thorez’ linje, spesielt «klasse mot klasse»-linjen som han mener gjør sosialistene til «sosial-fascister». Doriot jobber for å skape en nasjonal allianse med sosialistene mot fascistfaren, noe som gjør at han flere ganger ble kritisert for opportunisme. (…)

Default thumbnail
Forrige sak

Kunsten å falle

Default thumbnail
Neste sak

Piketty ekspress

Andre saker om Historie

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.