Avpolitisering av pressen

Greske medier har tidligere hatt tette bånd til landets elite og kritisert Syriza, men stilnet da partiet kom til makten. Syriza foreslår en ny regulering av mediesektoren som kan endre hele bransjen.

mars 2015

I november auksjonerte USA bort rundt 1500 radiofrekvenser og fikk inn 45 milliarder dollar. Det er noe helt annet enn i Hellas. Her har de private tv- og radiokanalene hatt «midlertidige» konsesjoner siden 1989, uten å betale et rødt øre til staten.

For noen år siden hevdet journalisten Paschos Mandravelis at de greske mediene ikke konkurrerer på et nyhetsmarked, men på et «politisk marked». De tette båndene mellom politikken og mediene åpenbarte seg i november 2011 da redaktøren for dagsavisen Ta Nea, Pantelis Kapsis, forlot stillingen sin for å bli med i regjeringen til den tidligere bankmannen Lukas Papademos. Som journalisten Nikos Smyrnaios påpekte den gang forlot ikke Kapsis-familien dermed pressen: Broren, Manolis, ledet hver kveld tv-nyhetene på Mega Channel, hvor han som politisk kommentator støttet Papademos-regjeringen». I dag tilbys landets elleve millioner innbyggere ikke mindre enn tretti riksdekkende dags- og ukeaviser, et dusin sportsaviser, seks private tv-kanaler (i tillegg til to offentlige) og 150 lokale kanaler, samt bortimot tusen radiokanaler. Åpenbart klarer ikke alle disse presseorganene å stå på egne bein. Ikke minst fordi annonsemarkedet, som står for en viktig del av inntektene, følger samme nedadgående kurve som verdiskapingen i landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal