Russlands frosne strategi

Regjeringene i Ukraina og Moldova drømmer om Vesten, men en liten utbryterrepublikk mellom dem deler slett ikke deres ambisjoner. Transnistria viser Russlands foretrukne strategi for å hindre EUs og NATOs ekspansjon østover.

mars 2015

«Med Russland inn i framtiden» står det over hele siden på en trolleybuss i Tiraspol, hovedstaden i Transnistria eller «Den moldovske republikken Dnestr». Slagordet i reklamen for Den eurasiske økonomiske union er skrevet på russisk, det viktigste offisielle språket her. Slagordet troner over bildet av en lokal familie: far, mor og et barn ser håpefullt mot silhuetten av et Kreml som ligner en beskyttende festning. Passasjerene synes å vandre inn og ut av plakaten. Bussen forsvinner ned byens hovedgate, 25. oktober-avenyen – datoen for den russiske revolusjon i 1917.

Da Den russiske føderasjonen annekterte Krim-halvøya i mars 2014, våknet interessen for de «frosne konfliktene» i de ikke-anerkjente dissidentstatene som oppsto da Sovjetunionen brøt sammen. Flere kommentatorer har hevdet at Russland også kan komme til å annektere Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria som en reaksjon på samarbeidsavtalene Georgia, Moldova og Ukraina inngikk med EU i juni i fjor. Men Russland har voktet seg for flere annekteringer, selv om befolkningen i disse områdene sannsynligvis ikke ville hatt noe imot det. Allerede i 2006 stemte 98 prosent av velgerne i Transnistria for en «eventuell integrasjon i Russland». Selv om Igor Smornov, «president» i territoriet med en halv million innbyggere, gjennomførte folkeavstemningen uten en reell debatt, virker det som om svært mange deler dette synet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal