For snart et tiår siden deltok jeg på en konferanse kalt «1968» på en høyskole i New Jersey. Hovedtaler var Mark Rudd, en studentradikaler som nå var pensjonist i New Mexico etter å ha undervist i matte på ulike mindre høyskoler. På podiet reflekterte han over den nasjonale berømmelsen han hadde fått i begynnelsen av tjueårene for sin rolle i okkupasjonen av Columbia University og i Weather Underground, en militant gruppe som fikk mye medieoppmerksomhet og forkynte «handlingens propaganda» ved å sprenge bomber på steder som Pentagon og Capitol (heldigvis ble ingen skadet).
I salen satt det for det meste avgangsstudenter og politisk interesserte i tjueårene, som meg, som ikke var fremmed for å hylle Rudds revolusjonære fortid, imponert av årene han var på flukt. Weathermen gikk kanskje over streken og fikk egentlig ikke til noe, tenkte vi, men i det minste handlet de! (…)
