Mot aktivisme

Ordet ’aktivist’ er påfallende tomt, og mange aktivister synes i dag å tolke de tynne rekkene som et bevis på at de er med i en eksklusiv, rettskaffen klikk..

For snart et tiår siden deltok jeg på en konferanse kalt «1968» på en høyskole i New Jersey. Hovedtaler var Mark Rudd, en studentradikaler som nå var pensjonist i New Mexico etter å ha undervist i matte på ulike mindre høyskoler. På podiet reflekterte han over den nasjonale berømmelsen han hadde fått i begynnelsen av tjueårene for sin rolle i okkupasjonen av Columbia University og i Weather Underground, en militant gruppe som fikk mye medieoppmerksomhet og forkynte «handlingens propaganda» ved å sprenge bomber på steder som Pentagon og Capitol (heldigvis ble ingen skadet).

I salen satt det for det meste avgangsstudenter og politisk interesserte i tjueårene, som meg, som ikke var fremmed for å hylle Rudds revolusjonære fortid, imponert av årene han var på flukt. Weathermen gikk kanskje over streken og fikk egentlig ikke til noe, tenkte vi, men i det minste handlet de! (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Still skattesnyterne for retten

Neste sak

Det går ikke alltid et tog

Mer Kommentar

Etter pandemien

Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.

Fra bedøvende konsensus til lukrativ dissens

Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.

Avtalen i Samara

Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.

Filmisk dagbog fra en tid med virus

Film, tv-serier og andre værker fra fiktionens verden kommer os konstant i møde i denne tid. De lægger sig som et ekstra lag over en virkelighed, der pludselig synes skræmmende fiktionaliseret.

La hundre WikiLeaks blomstre

Julian Assange har ikke spionert på folket for de som sitter med makten, han har spionert på de med makten for folket. Det er grunnen til at bare vi, folket, kan hjelpe ham nå.

0 kr 0