Thatchers arvtakere

Har det virkelig blitt for mye å forvente at folk sparer sin politiske energi til ideer de faktisk tror på?

november 2016

Det er et underlig paradoks at arven etter Margaret Thatcher forkastes i hjemlandet samtidig som hennes bitreste økonomiske politikk er i ferd med å bli dominerende i Frankrike. 5. oktober holdt den britiske statsministeren Theresa May en tale som må ha gjort en god del av partimedlemmene hennes forfjamset. Hun kritiserte et samfunn fortært av de rikes privilegier og forsvarte staten som eksisterer «for å levere det enkeltmenneskene, fellesskapene og markedene ikke selv klarer», hun trakk fram «arbeidernes rettigheter», snakket varmt om skatt som «prisen vi betaler for å leve i et sivilisert samfunn», lovpriste de offentlige tjenestene, spesielt innen utdannelse og helse (hun klappet for de som jobber der), og annonserte at staten på ville bevilge mer penger til bolig og transport. Denne politiske helomvendingen har gjort flere av Jerndamens utrøstelige elskere urolige. En av dem, den franske journalisten Nicolas Baverez, hevder til og med at dreier seg om en «antiliberal kontrarevolusjon».

Han trenger ikke bekymre seg, for heltinnen hans har posthumt fått innvilget politisk asyl på andre siden av kanalen, hvor et oppkok av nyliberal politikk er blitt et felles program for den franske høyresiden. Allerede nå annonseres det at høyresiden vil vinne valget neste år, fordi så å si alle i Frankrike vil bli kvitt François Hollande, og på grunn av de generelle oppløsningstendensene Hollande har forårsaket i det franske Sosialistpartiet. Høyresiden lover velgerne å øke pensjonsalderen med to eller tre år, fire ekstra arbeidstimer i uka uten økt lønn, fjerne formueskatten og samtidig øke momsen (som rammer de med beskjedne inntekter mest), gradvis nedtrapping av arbeidsledighetstrygd, og å kutte mellom 300 000 og 500 000 offentlige stillinger. I et land hvor meningsmålinger har erstattet politiske debatter, har få fått med seg at de tre første forslagene er sterkt mislikt av folket. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal