Da de revolusjonære tvilte

Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.

Konservative historikere, opptatt av å diskvalifisere selve ideen om revolusjon, mener at marken allerede befant seg i eplet: «Masseundertrykkelsen var ikke en tilfeldighet eller en reaksjon på en vanskelig situasjon, men en komponent i det leninistiske prosjektet», slår den franske historikeren Dominique Colas fast i en ny bok. Kollegene hans på venstresiden hevder derimot at omstendighetene drev bolsjevikene til å ty til maktbruk, i all hast og uten noen plan, for å forsvare revolusjonen mot hvitegardister, utenlandske styrker og bondeopprør. Den dystre stalinperioden etterpå hadde, ifølge dem, lite å gjøre med det kommunistiske prosjektet, og alt å gjøre med borgerkrigen.

Men lenge før de hisset opp historikerne ble Lenins valg heftig diskutert i hans levetid. Både i og utenfor partiet mente mange at akutte politiske og militære omstendigheter forsvarte beslutningene, mens andre tidlig kritiserte autoritære tendenser. Ved særlig tre veiskiller i revolusjonen ble spørsmålet om maktbruk, demokrati og statens rolle i revolusjonsprosessen stilt: da bolsjevikene tok makten i et væpnet opprør 25. oktober (7. november i den gregorianske kalender) 1917, da de oppløste den grunnlovgivende forsamling i januar 1918 og da de slo ned opprøret i Kronstadt i 1921. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Da verdensrevolusjonen møtte realpolitikken

Neste sak

Den store omveltningen

Mer Russland

Mobilisering mot boligsvindel i Russland

Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.

Vil Navalnyj bli profet i eget land?

Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.

Russlands afrikanske comeback

Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.

Moskvas globale drømmer

De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.

Rask reaksjon, utdatert helsevesen

Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.

0 kr 0