Da de revolusjonære tvilte

Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.

Konservative historikere, opptatt av å diskvalifisere selve ideen om revolusjon, mener at marken allerede befant seg i eplet: «Masseundertrykkelsen var ikke en tilfeldighet eller en reaksjon på en vanskelig situasjon, men en komponent i det leninistiske prosjektet», slår den franske historikeren Dominique Colas fast i en ny bok. Kollegene hans på venstresiden hevder derimot at omstendighetene drev bolsjevikene til å ty til maktbruk, i all hast og uten noen plan, for å forsvare revolusjonen mot hvitegardister, utenlandske styrker og bondeopprør. Den dystre stalinperioden etterpå hadde, ifølge dem, lite å gjøre med det kommunistiske prosjektet, og alt å gjøre med borgerkrigen.

Men lenge før de hisset opp historikerne ble Lenins valg heftig diskutert i hans levetid. Både i og utenfor partiet mente mange at akutte politiske og militære omstendigheter forsvarte beslutningene, mens andre tidlig kritiserte autoritære tendenser. Ved særlig tre veiskiller i revolusjonen ble spørsmålet om maktbruk, demokrati og statens rolle i revolusjonsprosessen stilt: da bolsjevikene tok makten i et væpnet opprør 25. oktober (7. november i den gregorianske kalender) 1917, da de oppløste den grunnlovgivende forsamling i januar 1918 og da de slo ned opprøret i Kronstadt i 1921. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Da verdensrevolusjonen møtte realpolitikken

Default thumbnail
Neste sak

Den store omveltningen

Andre saker om Russland

Hva vil Russland?

Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.