Leder russiagate

Putinparanoia


At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.
Av

På tross av bedringer i levekår de siste årene er forventet levealder i Russland fortsatt ti år lavere enn i Vesten. Etter sjokkterapien på 90-tallet var levealderen for menn på vei ned mot 50 år og befolkningstallet sank med flere millioner, som følge av alkoholisme, fattigdom og sosial oppløsning. Den økonomiske veksten på 2000-tallet bedret situasjonen, men i 2014 havnet den russiske økonomien i resesjon etter det drastiske fallet i oljeprisen, som ble brutal for et land hvor olje og gass står for 70 prosent av eksportinntektene og over 50 prosent av den føderale statens inntekter. Sammen med de vestlige sanksjonene etter annekteringen av Krim, førte det til en finanskrise med fallende rubel og aksjekurser. Det svekket en økonomi som allerede slet med hemmende kleptokratiske bånd mellom næringslivet og politikken. Militærbudsjettet er i underkant av 70 milliarder dollar. Det er litt mer enn Storbritannias, men bare sju prosent av de samlede militærutgiftene til NATO-landene som utstasjonerer stadig mer utstyr og soldater hos Russlands nærmeste naboer.

Likevel er det ikke et isolert og sanksjonert land i økonomisk uføre vi blir presentert for i nyhetene. Her framstår Russland snarere som en stormakt med en særegen evne til å påvirke politikken i land som på papiret er langt mektigere. Her behersker den tydeligvis geniale Vladimir Putin sosiale medier bedre enn noen andre og påvirket utfallet brexit-avstemningen i Storbritannia. Og 13. november kunne NTB også melde at «Spania mener desinformasjon og manipulasjon med opphav i Russland kan ha spilt en rolle i krisen i Catalonia».

Det er ingen grunn til å tro at Putin vil ha noen skrupler med å blande seg inn i europeiske og amerikanske valg, men påstandene framstår tidvis som nærmest konspirasjonsteoretiske forklaringer på uventede valgresultat, spesielt hvordan amerikanerne klarte å velge tidenes mest ufordragelige og inkompetente president. For om insinuasjonene er mange, er bevisene fraværende, og det politiske kaoset i Europa og USA stikker langt dypere.

De amerikanske etterretningstjenestene har innrømmet at «de ikke hadde sett noe bevis på lovbrudd eller sammensvergelser mellom Trumps valgkamp og Russland i korrespondansen som så langt er blitt undersøkt». Og selv ikke i hackingen av Demokratene er det så langt blitt presentert noe bevis for at Russland sto bak, selv om det nærmest er blitt en vedtatt sannhet.

Den nylige siktelsen mot Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver Michael Flynn kan kanskje endre på bevismangelen, men ut fra tidligere «avsløringer» i Russiagate er det grunn til å tvile. Trumps valgkamprådgiver George Papadopoulos’ anklages for å ha vært i kontakt med «Putins niese», men Putin har ikke nieser. Og Trumps advokat Michael Cohen hadde ikke engang epostadressen til Putins talsperson, Dimitri S. Peskov, da han angivelig skulle ha vært i kontakt med russerne.

Den amerikanske presidentvalgkampen i 2016 avdekket to partiapparat som var så falleferdige at de klarte å stille to av de mest upopulære presidentkandidatene noensinne. At det politiske establishmentet heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet, uansett om russerne blandet seg inn eller ikke.

© norske LMD

Siste fra Leder

Placeholder

Når veksten stopper

Etter lang tid med relativt høy befolkningsvekst kan Norge være i ferd
Placeholder

Mai, et håp om hav

Mai 1968 var generalprøven som aldri fikk noen premiere. Arven etter opprøret
Placeholder

Utopien som brast

Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi
Placeholder

Med rett til å drepe

Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater
0 kr 0
Gå til Toppen