Leder Automatisering

Robotenes politikk


Hvis automatisering bidro til at Trump så overraskende vant valget, hva har USA i vente om en stor del av yrkessjåførene automatiseres bort?
Av

Ny teknologi gir løfter om en fager ny verden, eller slutten på mennesket slik vi kjenner det, ifølge de som utvikler og finansierer den. Transhumanismens fortalere lover et forbedret menneske, mens andre advarer mot at datamaskinene vil ta over. Bakenom de store vyene og dystopiske advarslene, kan det likevel ligge mer prosaiske hensikter om større inntekter og makt på bekostning av det store flertallet (se «Apokalypsens ryttere»).

Allerede nå kan de siste tiårenes teknologiske utvikling ha fått direkte konsekvenser i valg. Det mener i det minste forskere fra Oxford som argumenterer for at en viktig grunn til at Donald Trump ble president, var at han vant i de delstatene hvor flest jobber har forsvunnet som følge av automatisering.1 Carl Benedikt Frey, Thor Berger og Chinchih Chen, «Political machinery: did robots swing the 2016 US presidential election?», Oxford Review of Economic Policy, nr. 3, 2. juli 2018.

Teknologisk utvikling har vært en åpenbar kilde til velstand og framskritt, men ikke for alle og heller ikke umiddelbart. Historisk viser den industrielle revolusjonen at godene på ingen måte sildrer nedover i samfunnet. Faktisk, påpeker forskerne, sank levekårene for britiske arbeidere i de første tiårene av den industrielle revolusjonen, som følge av at spesialiserte og etterspurte arbeidere ble erstattet av maskiner og tvunget ut i dårlig betalte jobber. Mellom 1780 og 1840 ble livene til vanlige britiske arbeidere «verre, voldeligere og kortere». Produksjonen økte stort, men godene fra veksten nådde ikke det store flertallet av befolkningen: «De beste estimatene viser at mens produksjonen per arbeider økte med 46 prosent i denne perioden, steg reallønningene med bare 14 prosent. Samtidig økte arbeidstiden med 20 prosent», skriver forskerne. Dermed sank i praksis lønningene. De som tjente på utviklingen var i all hovedsak industrieierne, som fikk doblet sin andel av de totale inntektene.

Det samme har skjedd i automatiseringen som har pågått siden 1980-tallet, påpeker forskerne. Fra 1979 til 2013 steg produktivitetsveksten åtte ganger raskere enn timelønnen: Mens produktiviteten vokste med 64,9 prosent, økte timelønnen for 80 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken bare med 8,2 prosent. Årslønnen til den øverste prosenten i inntektspyramiden økte derimot med 153,6 prosent. Reallønningene for det store flertallet av amerikanerne stagnerte eller sank. Mye fordi relativt godt betalte og trygge stillinger ble erstattet av usikre og dårlig betalt jobber. Det gjaldt spesielt i de delstatene der Trump vant med vage løfter om «endring». Hvis lønningene disse stedene ikke hadde blitt påvirket av automatisering, antyder undersøkelser av stemmegivning og inntekter at utfallet ville blitt et annet.

Hvis automatisering bidro til at Trump så overraskende vant valget, hva har USA i vente om en stor del av de 3,5 millioner yrkessjåførene, en av USAs største yrkesgrupper, automatiseres bort? (se «Landeveiens galeislaver»)

© norske LMD

Fotnoter   [ + ]

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner.

Siste fra Leder

Placeholder

Europa uten EU

Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere
Placeholder

NATOs mislykkede kriger

Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt
Placeholder

Verdimuren

For å forhindre en potensiell venstrebølge forsøker liberale nå å bygge en
0 kr 0
Gå til Toppen