Aktivister demonstrerer utenfor parlamentet i Kiev, 25. april, før de folkevalgte vedtok en ny lov som blant annet pålegger offentlig ansatte å bruke ukrainsk. Foto: Pavlo Gonchar, Sipa Images / NTB Scanpix.
Russland / Ukraina Språknasjonalisme

Tvungen ukrainisering


Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.
Av

«Vi er frigjort fra den kulturelle okkupasjonen, en okkupasjon som ikke er mindre farlig enn den territoriale», sa Ukrainas avtroppende president Petro Porosjenko på feiringen av 205-årsdagen til nasjonalpoeten Taras Sjevtsjenko 9. mars. For hadde ikke han i sin presidentperiode revet den ortodokse kirken i Ukraina ut av det tre århundrer lange formynderiet til Patriarken i Moskva?

Det nasjonalistiske slagordet Porosjenko hadde valgt for valgkampen sin – «Hæren, språket og troen» – var ikke nok til å dekke over de mange nederlagene hans. Reformene mot korrupsjonen i landet står i stampe, i likhet med den væpnede konflikten med separatistrepublikkene i Donbass, som har krevd 13 000 menneskeliv siden 2014. Så 21. april knuste Volodymyr Zelenskij sjokolademagnaten Porosjenko i urnene med 73 prosent av stemmene.

Komikeren og tv-produsenten Zelenskij er en politisk fersking som ingen for få måneder siden trodde skulle komme til andre runde av valget. Han har lovet å fjerne de rikes innflytelse over parlamentet, politiet og rettsvesenet. Samtidig har hans angivelige bånd til oligarken Ihor Kolomojskij, som eier tv-kanalen 1+1 som Zelenskij produserer for, fått mange journalister til å stille kritiske spørsmål. Den nye presidenten, som har russisk som morsmål, har også blitt utfordret i språkkonflikten. Vil han dempe forgjengerens tvangsukrainisering?

 

Nye lover

Etter «oransjerevolusjonen» i 2004, som brakte proeuropeiske Viktor Jusjtsjenko og hans allierte Julija Timosjenko til makten, har flere hundre Lenin-statuer blitt revet ned og gater er blitt omdøpt i hele landet. Etter 2014 tok endringen av stedsnavn til igjen. Byen Dnepropetrovsk har mistet sin referanse til bolsjevikrevolusjonæren Grigorij Petrovskij: Den heter nå Dnipro, etter elva som renner gjennom den. I Kiev bærer den tidligere Moskva-avenyen nå navnet til nasjonalhelten Stepan Bandera, som ledet den ukrainske opprørshæren som kollaborerte med nazistene under andre verdenskrig. I et annet gatenavn i hovedstaden er Lenin byttet ut med John Lennon.

Utviskingen av kommunistsymboler rammer også politikken. Loven om avkommunisering fra 2015 gjorde at valgkommisjonen nektet Petro Symenko fra Kommunistpartiet å stille, fordi den mente partiets navn og symbolikk brøt med lovens forbud mot kommunistsymboler.

Etter at konflikten brøt ut i Donbass, som nå offisielt anses som okkupert, blir det å begrense bruken av russisk sett som en motstandshandling mot Russland. Tre lover viser denne nye tendensen. En lov vedtatt i mai 2017 pålegger radio- og tv-kanaler å sende 75 prosent av innholdet på ukrainsk, en andel som snart kan bli økt til 90 prosent for riksmedier. Loven har allerede fått store konsekvenser. I tv-sendingene tidlig på kvelden økte andelen programmer på ukrainsk fra 39 til 64 prosent i fjor. Noen kanaler har valgt en tospråklig løsning. I den svært populære reality-serien «Revizor» på Novy Kanal, veksler den ukrainsktalende programlederen Anna Jija og hennes russisktalende kollega Nikolaj Tisjtsjenko på å komme på overraskelsesbesøk til hoteller, restauranter og matbutikker på jakt etter varer som har gått ut på dato eller uhygieniske lokaler.

 

17 prosent tospråklige

En utdanningslov kunngjort i september 2017 sier at innen 2020 skal ukrainsk være undervisningsspråk i alle ungdomsskoler og videregående skoler, noe som rammer mange hundre skoler hvor lærerne underviser på russisk eller et minoritetsspråk. Loven åpner for unntak for minoritetsspråkene EU har anerkjent (krimtatarsk, gagausisk, romani), men bare i noen fag. For russisk er det bare unntak for språkundervisning og litteratur.

Russisk har også forsvunnet fra listen over levende språk man kan velge for avgangseksamen på videregående. Venezia-kommisjonen, et rådgivende organ under Europarådet som skal sikre minoritetsrettigheter i medlemslandenes lovverk, har kritisert loven for å være diskriminerende, spesielt mot de russisktalende. Kommisjonen anbefaler «mindre restriktive midler» for å integrere minoritetene, som er lovens offisielle mål.1«Opinion on the Provisions of the Law on Education of 5 September 2017», vedtatt av Venezia-kommisjonen på sitt 113. plenumsmøte, Venezia, 8.–9. desember 2017.

25. april vedtok parlamentet en lov som fastslår at å gi russisk (og de andre minoritetsspråkene) status som offisielt språk «strider med den konstitusjonelle orden». Loven gjør det også straffbart å «ydmyke det ukrainske språket». En patrulje på 27 inspektører skal sørge for at loven blir fulgt og gi bøter til offentlig ansatte som bruker et annet språk i embets medfør.

Zelenskij gjenspeiler selv kompleksiteten i språkspørsmålet: Han begynner ofte intervjuer på ukrainsk for så å slå spontant over til morsmålet russisk. Russisktalende og ukrainsktalende utgjør ikke distinkte grupper, selv om det finnes regionale forskjeller. I Lviv ikke langt fra den polske grensen snakker 95 prosent av innbyggerne ukrainsk med familie og venner, mens 81 prosent av innbyggerne i Kharkiv øst i landet foretrekker russisk.2«Situasjonen til det ukrainske språket i 2018 i Ukraina», sammenfatning av sosiologiske undersøkelser og spørreundersøkelser om språkspørsmålet utført av organisasjonen Prostir Svobodi. Hvis ikke annet er oppgitt, er all språkstatistikk om ukrainskens plass i familien og offentligheten hentet herfra, tilgjengelig på www.texty.org.ua. Men generelt veksler de aller fleste ukrainerne mellom de to språkene, alt etter situasjon. 70 prosent av borgerne oppgir ukrainsk som morsmål (og 14 prosent russisk), men bare 40 prosent bruker det på jobb.3Tetyana Ogarkova, «The truth behind Ukraine’s language policy», 12. mars 2018, www.atlanticcouncil.org. I undersøkelser som har med kategorien, oppgir over 17 prosent at de er tospråklige fra fødselen av. Og i en undersøkelse Internasjonalt institutt for sosiologi i Kiev utførte i 2003, oppga 12 prosent at de snakket surzjyk, en dialekt som blander russisk og ukrainsk.4Valeriy Khmelko, «Ukrainas etnolingvistiske struktur: regionale kjennetegn og tendenser etter uavhengigheten» (på ukrainsk), 2004, www.kiis.com.

 

Brutt kompromiss

Tospråkligheten er et resultat av to århundrer med russifisering, først under Tsar-Russland, så under Sovjetunionen. Den sovjetiske sentralmakten forbød aldri offisielt ukrainsk. I en tid på 1920-tallet favoriserte sentralmyndighetene også ukrainsk i tråd med korenizatsiya («indigenisering»), det vil si politikken for å integrere ikke-russiske folk i Sovjetunionen med positiv diskriminering. I løpet av 1900-tallet ble russisk likevel lingua franca og kulturspråk i alle sovjetrepublikkene.

På slutten 1980-tallet, en tid med nasjonale ambisjoner som endte med uavhengighet i 1991, ble to standpunkt dominerende. De patriotiske og proeuropeiske kreftene vest i landet ville gi nytt liv til nasjonalspråket, som lenge var sett ned på som en enkel landsens dialekt og lite brukt av elitene. På sin side ville forsvarerne av russisk at den nye staten skulle anerkjennes som tospråklig.

President Viktor Janukovitsj gjorde russisk til offisielt språk i regionene hvor det bodde færre enn ti prosent russisktalende i et forsøk på å finne en balanse: Loven han kunngjorde i 2012 ga ukrainsk forrang – som eneste statsspråk, slik grunnloven fra 1996 fastsatte – men ga en særstatus til russisk. Kompromisset ble brutt i 2014, da demonstrantene på Maidan-plassen i Kiev styrtet Janukovitsj. Dagen etter at han flyktet fratok parlamentet russisk statusen som offisielt språk. Beslutningen førte til store protester øst i landet, protester som snart skulle støttes av Kreml og bli slått ned av hæren. Noen uker senere annekterte Russland Krimhalvøya.

 

Kraftige reaksjoner

Etter at krigen brøt ut, har myndighetene forsøkt å gjøre slutt på russiskdominansen i den offentlige sfæren. Endringen tar tid. På tross av de nye lovene er nær 60 prosent av dagsavisene skrevet på russisk – en andel som ikke har endret seg de siste to årene. Russiske tv-serier, musikk og andre programmer er fortsatt populære, spesielt hos unge og i øst og sørøst. Blant seriene det søkes mest etter på google i Ukraina, er sju produsert i Russland. I tet ligger krimseriene Major, En purk i Rubljovka og Husarrest.

Bøker på russisk selger fortsatt tre ganger mer enn ukrainskspråklige, på tross av at det siden 2015 har vært forbudt å importere «anti-ukrainske» bøker. For tiden er fem hundre bøker svartelistet, inkludert barnebøker fra sovjettiden og en selvhjelpsbok med eksempler fra russisk arbeidsliv. Den russiske søkemotoren Yandex og det sosiale mediet VK er blitt forbudt, likevel er russisk dominerende på nettet. Da interessen for årets Eurovision var på topp, googlet innbyggerne emnet dobbelt så ofte på russisk som på ukrainsk.5Ifølge verktøyet Google Trends.

«Ukrainsk er statsspråket, men vi må ikke sette russisk, eller de andre språkene i Ukraina, under press», sa Zelenskij i et intervju med flere vestlige aviser i mars.6Video fra 21. mars 2019 tilgjengelig på Zelenskijs valgkampside. Det var nok for å dempe den diplomatiske krisen utdanningsloven har skapt. Etter at loven ble vedtatt henvendte 37 EU-parlamentarikere (fra Ungarn, Polen, Slovakia og Bulgaria) seg til Porosjenko i et åpent brev i september 2017. Siden har Ungarn tre ganger lagt ned veto mot et toppmøte mellom Ukraina og NATO på grunn av loven, som Ungarn mener er diskriminerende overfor den ungarsktalende minoriteten i Ukraina. De kraftige reaksjonene, på tross av at relativt få skoler rammes,7Ifølge rapporten fra Venezia-kommisjonen gjelder det 71 ungarske, 75 rumenske og 5 polske skoler, mot 581 russiske (og det uten skolene på Krim og i de opprørskontrollerte områdene i Donbass). har sjokkert de ukrainske ministrene, mens Kreml ennå ikke har uttalt seg. Det internasjonale presset gjorde at Porosjenko utsatte den fulle implementeringen av loven til 2023, en utsettelse som nå kan bli ytterligere forlenget.

 

Kjendiser velger ukrainsk

I siste instans har den nye presidenten likevel samme mål som forgjengeren og de aller fleste partiene i parlamentet, nemlig at russisk gradvis skal erstattes av nasjonalspråket. De er uenige om hastigheten, men ikke om retningen. «I dag fungerer utdanningssystemet vårt slik at de kommende generasjonene vil uttrykke seg på ukrainsk», sa Zelenskij til de utenlandske avisene. Han sa også at det gledet ham at hans ukrainsktalende barn nå må anstrenge seg hvis de skal snakke russisk med faren.

Tapet av Krimhalvøya og en del av Donbass har bidratt til å snevre inn de ulike synspunktene i språkspørsmålet. Innbyggerne på Krim, hvor 76 prosent oppga at de var russisktalende i den siste folketellingen i 2001, har nå fått russisk statsborgerskap. Innbyggerne i separatistrepublikkene Donetsk og Luhansk deltar ikke lenger i valgene til myndighetene i Kiev. Hvis loven om statsspråk blir vedtatt vil det forhindre, med forbud, ethvert forsøk på å gjøre Ukraina flerspråklig igjen. Opposisjonsblokken, partiet som tok over for Regionpartiet (som nå er delt i to), forsvarer fortsatt dette standpunktet, men det har nå bare 38 av 450 seter i parlamentet, mot 78 av 478 i forrige valg.

Med krigen som bakteppe er det å forsvare poeten Sjevtsjenkos språk å tone flagg, også blant de russisktalende. Den unge bloggeren Aleksandr Todortsjyk gjorde inntrykk på sosiale medier da han gikk over fra russisk til ukrainsk for tre år siden.8«Han gikk over til ukrainsk! Blogger skaper sensasjon på sosiale medier» (på russisk), Obozrevatel, 1. februar 2017, www.obozrevatel.com. Andre kjente skikkelser har fulgt etter. Pavel Kazarin, en kjent programleder for «Morgen i storbyen» på kanalen ICTV, skapte sensasjon da han i april 2017 sa: «Jeg er født på Krim og morsmålet mitt er russisk, men de russisktalende som ser det som en rett å ikke lære ukrainsk har alltid irritert meg. […] Jeg lanserer derfor Kazarin Challenge: å lære ukrainsk på tre måneder.»9 «Overgang til ukrainsk: den nye flashmoben til en tv-stjerne» (på russisk), 25. april 2017, https://fakty.com.ua. En del av de russisktalende velger nå den proeuropeiske veien og bruker ukrainsk mer. Med revnen krigen har skapt, vil nok tendensen fortsette.

Oversatt av redaksjonen

Nikita Taranko Acost er forsker ved Center for Russia and Eastern Europe Research (Creer), Genève.

Fotnoter   [ + ]

Siste fra Russland

0 kr 0
Gå til Toppen