Veggmaleriet «Ellis Island» av kunstneren Eduardo Kobra i New York. USA er preget av mange identitetskonflikter, men når klasse ses utelukkende som identitetsmarkør blir det vanskelig å skape en bred mobilisering mot sosial ulikhet. FOTO: ANGELA WEISS, AFP / NTB SCANPIX.
/

Klassismens problem

På de amerikanske universitetene blir det stadig vanligere å analysere samfunnet ut fra identitetskategorier, hvor alle konflikter tolkes som uttrykk for «privilegier».

Den amerikanske venstresiden har gått i front mot Trump, mot hans økonomiske og sosiale politikk og hans stadige rasistiske uttalelser. Men disse progressive aktivistene har sjelden bakgrunn fra arbeiderklassen. De fleste av dem har nokså høy utdannelse og har som regel blitt formet politisk i et sosialt miljø som produserer flere ledere enn fabrikk- og servicearbeidere. Som amerikanere flest bor de ofte i relativt homogene områder hvor de omgås likesinnede i gjensidig bekreftende enklaver, som regel nær steder laget for dem (restauranter og kafeer, kunstgallerier, museer, konserthaller og universiteter). Høyskolene og universitetene de har studert på har også hatt en sosial funksjon utover selve utdannelsen. Årene de har tilbragt på universitetsområdene har gitt dem formende sosiale erfaringer på avstand fra foreldrenes umiddelbare autoritet. Her har de fått nye perspektiver, vennenettverk og blitt seksuelt modne blant likesinnede.

Som i mange andre land, har universitetene ofte fungert som inkubatorer for sosiale og politiske opprør, spesielt i etterkrigstiden, da amerikanske studenter spilte en avgjørende rolle i borgerrettsbevegelsen, kampen for rettigheter for kvinner og seksuelle minoriteter, så vel som i protestene mot Vietnam-krigen. Universitetsområdene har tradisjonelt fungert som en slags base camp for sosiale bevegelser og en boot camp for aktivister. En rekke vidt forskjellige radikale politiske strømninger har funnet fruktbar jord på universitetene, men siden 1980-tallet har identitet knyttet til rase, klasse og kjønn blitt et stadig mer dominerende prisme for å forstå samfunnet. Og på 90-tallet slo «identitetsdiskursen» ut i full blomst på de humanistiske fakultetene, drevet fram av utviklingen innen cultural studies.[ref]Rogers Brubaker, «Beyond ‘Identity’», i Ethnicity Without Groups, Harvard University Press, Cambridge, 2004.[/ref]
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Sosial kontroll på veiene

Default thumbnail
Neste sak

Korrupte konferanser

Andre saker om Ulikhet

0 kr 0