Haukenes besettelse

16 år etter invasjonen av Irak og dens katastrofale følger, virker Trump og haukene rundt ham fast bestemt på å kaste USA og verden ut i nye endeløse kriger.

Hvem skulle trodd at Trump ville klare å gjøre mer skade i Midtøsten etter den plutselige og mye kritiserte beslutningen om å gi Tyrkia fritt leide til å angripe de USA-allierte kurdisk-ledede styrkene i Nord-Syria. Ordren om å drepe den iranske generalen Qasem Soleimani truer ikke bare med å skape en skremmende presedens for internasjonal konfliktløsning. Den innvarsler også enda mer kaos for en sivilbefolkning som har lidd mye som følge av en annen amerikansk presidents beslutning for 16 år siden.

Krigshissingen til den amerikanske administrasjonen den gang kan minne om den sittende regjeringens iherdige forsøk på å tvinge fram en konflikt med Iran. Ikke bare har Trump-administrasjonen trukket seg ut av atomavtalen fra 2015 med tvilsomme anklager om at Iran aktivt utvikler atomvåpen, ikke ulikt Bush-administrasjonens famøse påstander om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen. Utenriksminister Mike Pompeo har også flere ganger hevdet, uten et fnugg av bevis, at prestestyret i Iran har bånd til Al-Qaida og var involvert i angrepet på World Trade Center 11. september 2001,1«Iran Has Ties to Al Qaeda, Trump Officials Tell Skeptical Congress», New York Times, 19. juni 2019. slik Bush-administrasjonen i sin tid forsøkte å koble Saddam Hussein til samme terrororganisasjon under opptrappingen til invasjonen av Irak.

Haukene i Washington har i lang tid vært besatt av Iran. Ikke fordi landet utgjør noen umiddelbar trussel mot USA, men fordi de drømmer om å få en revansj for gisseltakningen på den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979. I 2018 ga USAs nå avgåtte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton et utilslørt innblikk i denne fantasien, da han skrev i Wall Street Journal at USA burde sørge for regimeendring i Iran fordi det ville «snu skammen over en gang å ha sett våre diplomater bli holdt som gisler i 444 dager. De tidligere gislene kan klippe snoren til den nye amerikanske ambassaden i Teheran».2Se Serge Halimi, «På krigsstien», Le Monde diplomatique, juni 2019.

Samtidig har dagens krigshissing mot Iran invasjonen av Irak som bakteppe. Ved å rive ned de fleste fungerende institusjonene og oppildne til sekterisk splid, skapte USA et svakt politisk system som det viste seg lett for Iran å kapre etter at Obama trakk ut de amerikanske troppene i 2011. Det har gitt Iran større innflytelse i regionen, til forskrekkelse i Israel og Saudi-Arabia, to land som har uforholdsmessig stor påvirkning på Trump-administrasjonen.

For irakernes del er situasjonen uholdbar. De vil verken ha USA eller Iran i landet. Derfor har de i tre måneder demonstrert for et nytt politisk system og en reell nasjonal selvstendighet. «Vi vil ha en nasjon», sier de. Men 16 år etter invasjonen av Irak og dens katastrofale følger, virker Trump og haukene rundt ham fast bestemt på å kaste USA og verden ut i nye endeløse kriger.

© norske LMD

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fotnoter   [ + ]

Forrige sak

En årstid i helvete

Neste sak

Skuffelse i Ukraina

Andre saker om Leder

Pengenes andre ansikt

Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som

Med en gang

Mye tyder på at koronakrisen, som finanskrisen i 2008, vil tjene de rike og mektige, mens

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.