Grønn frikobling

Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk vekst.

I Fossil Capital viser Andreas Malm hvordan industrikapitalismen i sin spede begynnelse valgte bort en fornybar energikilde, vannkraft, til fordel for en fossil, kull.1Andreas Malm, Fossil Capital, Verso, London, 2016. Det skjedde ikke fordi kull var billigere eller mer effektivt enn vannkraften, snarere tvert imot, men fordi kullet hadde en langt viktigere egenskap. Med kullet kunne produksjonen legges nærmest hvor som helst. Vannkraften var derimot stedbunden, og det betød at fabrikkdirektørene måtte tilby gode betingelser for å tiltrekke seg arbeidere, noe som ga arbeiderne større makt.

Frakobling av produksjon fra sted kan siden sies å ha blitt et grunnleggende trekk ved industrikapitalismen. Den flytter stadig på seg for å unngå menneskenes lover og arbeidernes potensielle makt, for å utnytte forskjeller og rivalisering, for å sanke sin kapital, hvor som helst på kloden. Men nå innhentes den av sin egen suksess i møte med klodens atmosfæriske grense. Uansett hvor produksjonen legges vil klimagassutslippene være globale.

Da Norges nye Fremskrittsparti-frie regjering i slutten av januar fikk overrakt utredningen «Klimakur 2030», med forslag til hvordan Norge kan kutte sine utslipp med 40 prosent innen 2030, var mantraet velkjent: Ingen tiltak får true den økonomiske veksten. Den nyslåtte klima- og miljøministeren Sveinung Rotevatn (V) advarte mot at fravær av økonomisk vekst vil gi «dårlegare velferdsstat og dårlegare liv for seg og familien», og konkluderte: «Difor må vi ha grøn vekst».2«Vil ha brei avtale om klimakutt – så lenge veksten får halde fram», NRK, 31. januar 2020.

Grønn vekst er en av vår tids mest seiglivede myter. Historisk sett har klimagassutslipp alltid økt med økonomisk vekst. Å produsere varer og tjenester krever råvarer og energi, og skaper uunngåelig forurensning, utslipp og avfall. Produksjonen kan selvsagt gjøres mer effektiv og fossil energi kan erstattes med fornybar, noe som reduserer utslippene veksten skaper, men så langt har ingen bevist at økonomisk vekst kan fullstendig frikobles fra økte utslipp.3Se «Decoupling Debunked: Evidence and arguments against green growth as a sole strategy for sustainability», European Environmental Bureau, Brussel, 2019.
Utslippene kan derimot flyttes, som når oljen som pumpes opp i Nordsjøen forbrukes i andre land, eller alle forbruksvarene som forbruksveksten vår skal fortære blir produsert andre steder.

Som Alexander Carnera skriver, «grøn kapitalisme, som lover at ændre alt, mens alt forbliver det samme, er ikke længere mulig. Nu handler det om at ændre på selve koordinaterne for hvordan vi ser og tænker jorden og verden». Forutsetningen for en reell grønn politikk er å frikoble den fra økonomisk vekst.

© norske LMD

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fotnoter   [ + ]

Forrige sak

Ungdom, ku og gissel

Neste sak

Voldens skæbner

Andre saker om Leder

Pengenes andre ansikt

Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som

Med en gang

Mye tyder på at koronakrisen, som finanskrisen i 2008, vil tjene de rike og mektige, mens

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.