Ungdom, ku og gissel

Det er mange måter å bli voksen på. Noen må overvinne impulsen til å flykte fra en angripende hannløve, for i stedet å holde stand og la den løpe på et spinkelt lite spyd. Andre blir sendt på kostskole eller satt i arbeid så snart de kan holde en tiggerkopp. Atter andre strever døgnet rundt med å finne sin identitet på Instagram.

I Monos møter vi en flokk med ungdommer, noen knapt mer enn barn, som spiller fotball med bind for øynene. Omgivelsene er grønnkledte åser og fjell. Om det ikke var for skydekket, kunne det knapt blitt mer idyllisk. De er imidlertid plassert der på oppdrag. De passer på et kvinnelig gissel, en hvit kvinne de kaller «Doctora». Barna er en del av en gerilja, i et ikke navngitt land hvor det åpenbart er borgerkrig. (…)