Jean-Patrick Manchette (1942–1995) er kjent som «faren» til sjangeren néo-polar («nykrim») – hardtslående, venstredreide krimromaner som reflekterte og tok opp i seg de politisk radikale strømningene i Frankrike på 1970-tallet, for ikke å si pessimismen som fulgte etter 1968. Født i Marseille, død i Paris. Manchette studerte engelsk litteratur ved Sorbonne. Han var også manusforfatter, kritiker, oversetter, provokatør og kommunist. Forfatteren James Ellroy har kalt ham en «orkan i Paris’ kulturscene» og «Le Homme». Jean-François Gérault beskrev Manchette «som et elektrisk støt for litteraturens og den franske thrillerens kloroformbedøvede land». Med andre ord en mann av mange navn, og dessuten med en rekke arvtakere innen krim- og thrillersjangeren. Selv var Manchette inspirert av Raymond Chandler og Dashiell Hammett. Han bidro til å oversette engelskspråklige krimklassikere på Gallimards Série noire, i samarbeid med kona Mélissa.

I løpet av 1970- og det tidlige 1980-tallet skrev Manchette ti korte romaner, fra Laissez bronzer les Cadavres (1971), som han utga sammen med Jean-Pierre Bastid, til La Position du tireur couché i 1982. Manchettes siste roman, La Princesse du Sang, var fremdeles uferdig da han døde og ble utgitt posthumt i 1996. Boka skulle innlede en ny romankvartett som tok for seg ulike tiår i fransk historie. (…)