I 1966 ble filmgiganten Paramount kjøpt av Gulf + Western, et selskap som opprinnelig laget fjærstopper til skyvedører. Da hadde fusjoner og oppkjøp vært vanlig i tretti år. Til slutt ble alle de store filmstudioene «slukt av multinasjonale selskaper fra utenfor kunst- og kulturverdenen», forteller forskerne Martin Bernier og Laurent Jullier. I dag fortsetter denne rovkapitalismen med strømmetjenestene og tek-selskapenes inntog i bransjen. Men oppkjøpene handler ikke bare om profitt, de har også politiske og kunstneriske motiver.

Siden koronapandemien har strømmeplattformene vært dominerende i det globale videomarkedet. Med over 300 millioner abonnenter verden over leder Netflix an foran Disney (236 millioner) og Prime Video (200 millioner), HBO Max (92 millioner) og Paramount+ (62 millioner). I kampen om abonnenter leter de alle med lupe etter eksklusivt innhold de kan utvide katalogene sine med. (…)