Fra Beijing. Foto: Tedward Quinn / Unsplash.

Monstrene

For snart tretti år siden sa Fredric Jameson at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn kapitalismens endelikt. Med den økonomiske krisen i kjølvannet av koronatiltakene kan påstanden bli motbevist.

«Monsteret banker endelig på døra», skriver Mike Davis om koronaviruset, etter i årevis å ha advart mot at intensivt landbruk og ødeleggelse av habitater skaper stadig flere patogene mikrober.1Mike Davis, «The monster is finally at the door», Links International Journal of Socialist Renewal, 12. mars 2020. Se også Mike Davis, «Kapitalisme og influensa», Le Monde diplomatique, juni 2009. Med setningen fanger han også stemningen som har rådet i mange år: Vissheten om at mer eller mindre katastrofale hendelser er dømt til å inntreffe etter hvert som havene – og kroppene våre – fylles av plastavfall, atmosfæren mettes med drivhusgasser, og dyrehabitater fortrenges for å gi plass til monokulturer og industrielt dyrehold.

Selv om koronaviruset som nå stenger ned mange samfunn ikke med sikkerhet kan sies å være forårsaket av habitatødeleggelse, har mange påpekt en sammenheng mellom menneskelig inntrengning i dyrehabitater og mikrober som krysser artsbarrieren og blir patogene. Den pågående krisen kan også av andre grunner ikke ses som atskilt fra de mange miljøødeleggelsene som begynner å påvirke omgivelsene og livene våre på stadig mer urovekkende måter.

Mens noen økonomer advarer mot at de drastiske tiltakene for å begrense spredning av koronaviruset påfører økonomien problemer som ikke nødvendigvis oppveier lidelsene man unngår, dukker det opp bilder av storbyer hvor smogen har forduftet etter at strenge karantenetiltak ble innført. Mange forteller forbløffet at de hadde glemt hvor vondt eksos egentlig lukter. Økosystemprofessor Marshall Burke ved Stanford antydet i mars at mindre luftforurensning i kinesiske byer som følge av epidemien kan ha reddet tjue ganger flere liv enn sykdommen har tatt.

Med det trer motsetningen mellom det rådende økonomiske systemet og livsmiljøet vårt enda klarere fram. For snart tretti år siden sa Fredric Jameson at det er lettere å forestille seg verdens undergang enn kapitalismens endelikt. Med den økonomiske krisen i kjølvannet av koronatiltakene kan påstanden bli motbevist. Uten et konstant høyt og stadig stigende forbruk av varer og tjenester kollapser det økonomiske systemet som et korthus, og igjen gjør statene alt som står i deres makt for å redde det.

Men, som den keynesianske økonomen Ann Pettifor påpeker, er en sentral årsak til dagens akutte miljøproblemer at finansmarkedene sprøyter enorme mengder kreditt inn i den globale økonomien, noe som fører til overproduksjon, overforbruk og en desperat jakt etter profitt på naturens bekostning . Uten en radikal omlegging av økonomien og ressursbruken i verden vil framtiden by på kriser som vil få et dødelig virus til å framstå som en heller triviell sak. Skal vi tro FNs klimapanel har vi dette tiåret til å stanse den globale oppvarmingen før vi når vippepunkter som kan få planetens klima til å løpe løpsk – og hvis den tid kommer er det lite som kan redde det økonomiske systemet.

© norske LMD

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fotnoter   [ + ]

Forrige sak

Velkommen til Wakaliwood

Default thumbnail
Neste sak

Da Tyskland ville pynte på omdømmet

Andre saker om Leder

Tjueårskrigen

Så snart krigslobbyen klirrer med Russland-bjella, hyler republikanerne og demokratene unisont i frykt – med redaksjonell

Sa noen systemisk?

USAs bedriftsledere og konservative politikere vil gjøre alt for at folkebevegelsen skal slå seg til ro

Pengenes andre ansikt

Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.