Eksplosjonen i Beirut 4. august ødela havna og påførte de nærmeste nabolagene store ødeleggelser. FOTO: RASHID KHREISS, UNSPLASH.

Fra utenlandsk innblanding til bankokrati

Med sitt ultimatum til de libanesiske politikerne om å danne en ny regjering for å reformere landet, videreførte Frankrikes president Emmanuel Macron i september stormaktenes hang til å blande seg inn i Libanons indre anliggender.

Siden 1800-tallet har ulike stormakter til stadighet blandet seg inn i politikken i Libanon, og behandlet landet mest som en «buffersone» med en rent formell suverenitet. I 1833 ble landet okkupert av soldatene til Ibrahim Pasja, sønn av den mektige visekongen Mohammed Ali av Egypt, som var blitt den osmanske sultanens fiende etter å ha vært hans vasall. Kolonimaktene Frankrike, Italia, Preussen, Østerrike og England hadde lite til overs for Mohammed Alis ambisjon om å styrte sultanen og innsette seg selv. Britene tvang til slutt Frankrike, som den egyptiske herskeren beundret og var alliert med, til å legge press på ham for å få sønnen til å trekke soldatene sine ut av de libanesiske fjellene i 1840.

Mens de europeiske stormaktene sloss om innflytelse over framtiden til Det osmanske riket, som det russiske diplomatiet på den tiden kalte en «syk mann», brøt det for første gang i historien ut flere blodige sammenstøt mellom maronittisk-kristne og drusiske bønder i Libanonfjellene. Sammenstøtene var en direkte konsekvens av den imperialistiske rivaliseringen mellom Frankrike og Storbritannia, som med sine handlinger og manipulasjoner ødela den århundrer gamle sameksistensen mellom drusere og maronitter i Chouf-regionen. Noen århundrer tidligere hadde de forent seg under den store emiren Fakhreddine 2, som styrte fjellemiratet fra 1590 til 1635. Emirens forsøk på å frigjøre området fra osmanene, blant annet gjennom en allianse med italienske Toscana, førte til flere osmanske angrep. Osmanene klarte til slutt å fange ham og halshugget ham i Konstantinopel (dagens Istanbul).
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Tilfældets musik

Neste sak

Budskapet fra avløpet

Andre saker om Libanon

«Ned med bankregimet»

Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en

Bankerott Beirut

I en tid med alvorlig økonomisk krise har libaneserne gått ut i gatene med krav om

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.