Hva om Assange het Navalnyj

I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.

London, 11. september 2020. Foto: Karl Nesh, Shutterstock.

I mars 2017, mens Julian Assange fullførte sitt femte år innesperret på Ecuadors ambassade i London, bestemte lederne i CIA seg for at de måtte få tak i ham. For Wikileaks, som Assange var med på å starte, hadde nettopp avslørt dataverktøyene den amerikanske etterretningstjenesten brukte til å hacke seg inn i datamaskiner, biler, telefoner og smart-tv-er. Denne lekkasjen var dråpen. CIA-lederne vurderte først å kidnappe ham, men å ta seg inn i et annet lands ambassade for å bortføre en australsk statsborger midt i London ville bli en kinkig diplomatisk sak. Så ble de overbevist om at Assange planla å flykte til Russland, med hjelp fra Ecuador og Kreml. Dermed la de noen enda mer utrolige planer for å stanse Assange. Disse inkluderte «skuddvekslinger med russiske agenter i Londons gater, krasje en bil i det russiske diplomatkjøretøyet som skulle transportere Assange for å få fatt i ham, skyte hull i hjulene til det russiske flyet med Assange i før det kunne lette og fly til Moskva». De trodde også at Assange kunne forsøke å rømme fra ambassaden gjemt i en skittentøystralle. Planene ble til slutt stanset av at Det hvite hus motsatte seg disse juridisk tvilsomme operasjonene.

Disse planene ble brakt for dagen i en lang artikkel som et team av journalister hos YahooNews publiserte 26. september etter å ha intervjuet over tretti høyt plasserte folk i de amerikanske sikkerhetstjenestene. Daværende CIA-direktør Mike Pompeo sa det også rett ut i april 2017: «Wikileaks er en fiendtlig ikke-statlig etterretningstjeneste som ofte bistås av statlige aktører som Russland. […] Vi kan ikke lenger gi Assange og hans kolleger rom til å bruke ytringsfrihetens verdier mot oss. Å gi dem rom til å knuse oss med stjålne statshemmeligheter er en pervertering av alt vår store grunnlov står for. Det blir det slutt på nå.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0