Traumatisert spillemann

Kjente motiv går igjen i Paul Schraders skildring av en skyldbetynget pokerspiller som ser en yngre mann som en mulig delegat.

Stiv i blikket, traumer på hjernen. Oscar Isaac som pokerspilleren William Tell. Foto: Norsk Filmdistribusjon.

Enn om Paul Schrader fikk det for seg å lage en film om en flokk med jenter for en gangs skyld? En gjeng nonner, for eksempel, eller synkronsvømmere, eller kanskje rosabloggere? For et lystig lite helvete det hadde blitt, fornøyelsen av å se vår gamle, trofaste leverandør bryne seg på annen dynamikk. Om ikke annet kunne det vært sunn friksjon for ham å for en gangs skyld fokusere kvinnelige hovedroller og ikke minst samspill og utvekslinger innen en gruppe. Det har nemlig blitt en del enslige, mannlige grublere opp gjennom årene. Sistemann ut heter William Tell og spilles av Oscar Isaac.

Tell har poker som levebrød, trolig også virkelighetsflukt. Han har litt bagasje å drasse på, og hans koffert full av hvitt tøy er en signalsterk illustrasjon. Han bruker tøyet til å dekke møblement i hvert motellrom han tar inn på, stoler, bord, det meste. Enda «en mann og hans rom», for å si det med et stående uttrykk i tale om Schraders filmer. I hvilken grad The Card Counter er noen videreutvikling kommer an på hvor skjematisk man vurderer, og hvilke innslag i karrieren som fokuseres. Her er nok av gjenkjennelige trekk, men neppe noe gamle fans vil plages nevneverdig av.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0