/

Podemos og illusjonen om det nye

Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.

Pablo Iglesias på et valgmøte i forbindelse med regionalvalget i Madrid, 3. mai 2021. Foto: Alberto Giron, Shutterstock.

I 2014 dukket det opp et nytt spansk parti som ville «storme himmelen», som Marx en gang sa. Podemos («Vi kan») ble startet av folk med bakgrunn fra den radikale studentforeningen Contrapoder («Motmakt»), som Íñigo Errejón og Pablo Iglesias, som hadde vært med på å stifte den i 2006, og Miguel Urbán, som drev den kooperative bokhandelen Marabunta og var talsperson for det lille ytre venstre-partiet Izquierda Anticapitalista («Antikapitalistisk Venstre»). Med seg hadde de aktivister fra den store protestbevegelsen «Indignados» fra 2011. Partiets mål var å ta makten og kaste de tradisjonelle partiene på historiens skraphaug.

Seks år senere var flere av medlemmene i Podemos, inkludert Iglesias, blitt ministre i regjeringen til sosialisten Pedro Sánchez. I mellomtiden hadde Izquierda Anticapitalista brutt med Podemos, mens partiets tidligere nestleder Errejón, hadde forlatt partiet for å stifte et mer moderat parti. Hva skjedde?
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0