«Den store utskiftningen» er en så enkel og effektiv formulering at den på få år har blitt en moderne myte brukt av nasjonalister i alle land. Men hvor kommer den fra? Spørsmålet har to svar, som forteller hver sin historie om uttrykket. Den første, rent faktuelle historien er lett å spore opp med et kjapt søk på nettet eller noen få bøker det ikke er verdt å lese.
Formuleringen kommer fra Renaud Camus, en fransk forfatter som hadde suksess som avantgardist på 1970- og 1980-tallet, før han i 2000 kom med noen skandaløse antisemittiske uttalelser som viste at han hadde beveget seg langt ut på ytre høyre fløy – en høyredreining som egentlig hadde pågått en god stund. Etter skandalen fikk han en liten, men iherdig tilhengerskare. I 2002 stiftet han Parti de l’In-nocence, som sendte ut en rekke pressemeldinger om påståtte nocences («skadeligheter», fra latin, nocentia), og især trusselen om «befolkningsutskiftning». (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
