De arabiske landene vil ikke komme Gaza til unnsetning. Ingen av dem har tatt noe betydelig diplomatisk initiativ for å forhindre gjenokkupasjon av enklaven, eller å stanse den israelske bombingen som har pågått i snart to år. Til tross for skrekkelige dødstall (70 000 døde, hvorav 70 prosent kvinner og barn, ifølge flere estimater) og en hungersnød som minner om de verste beleiringene i middelalderen, krever ikke en eneste regjering i den arabiske verden sanksjoner mot Israel. Ingen av dem truer sine vestlige partnere med gjengjeldelse for deres urokkelige støtte til Benjamin Netanyahu og hans regjering.
I motsetning til under Oktoberkrigen i 1973 forsøker ikke Organisasjonen for arabiske oljeeksporterende land (OAPEC) å overtale andre oljeland til å begrense eksporten for å presse USA til å tøyle Israel. Et talende eksempel på at tidene har endret seg, inntraff i mai: Mens amerikanske våpen fortsatte å strømme inn til Israel og Kongressen ga lån på lån til Israel, la den amerikanske destroyeren USS Forrest Sherman rolig til kai i Alger.1«USS Forrest Sherman Visits Ports of Algiers», US Navy, 20. mai 2025, www.navy.mil.
Den militante libaneseren George Ibrahim Abdallah, som nylig ble løslatt etter 41 år i et fransk fengsel, kritiserer det arabiske folket like mye som deres ledere – om ikke mer. «Barna i Palestina dør av sult», sa han da han ankom Beirut. «Det er en skam for historien. En skam for de arabiske massene, enda mer enn for regimene. Regimene vet vi alt om. Men hvor mange martyrer har falt i demonstrasjoner, eller i forsøk på å krysse grensene til Gaza? Ingen. Ingen har falt. Alt avhenger av folket i Egypt, mer enn noen andre.»
De egyptiske lederne er åpenbart ikke enige. De styrker det økonomiske samarbeidet med Israel, og ser det som uaktuelt å bryte de diplomatiske forbindelsene, til tross for at flere titalls palestinere daglig blir drept i Gaza. 40 000 egyptiske soldater er utplassert nord i Sinai, ikke for å åpne en korridor for nødhjelp, men for å forhindre en flyktningstrøm.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Passiviteten lukter av metan, kunne man sagt, var det ikke for at gassen er luktfri. I begynnelsen av august annonserte det israelske selskapet NewMed at det hadde inngått en «historisk» kontrakt på 35 milliarder euro om å forsyne Egypt med naturgass fra offshore-feltet Leviathan fra 2026. 135 milliarder kubikkmeter skal leveres over femten år og dekke tjue prosent av Egypts årlige forbruk. Siden den første kontrakten i 2019, på 60 milliarder kubikkmeter, har regimet akseptert at landets energisikkerhet er avhengig av Israel. Dette forklarer utvilsomt hvorfor sikkerhetstjenestene hindret, ofte med makt, deltakerne i Den globale marsjen til Gaza i å samle seg i Sinai i juni.
Et annet eksempel er De forente arabiske emirater, som normaliserte forholdet til Israel i 2020 med Abraham-avtalene. Landets ledende forsvarskonsern Edge Group annonserte i januar at de hadde inngått en avtale om å gi 10 millioner dollar for 30 prosent av aksjene i israelske Thirdeye Systems, som har spesialisert seg på dronedeteksjon med kunstig intelligens. I Egypt, De forente arabiske emirater og Marokko, som også har undertegnet Abraham-avtalene, gir normalisering med Israel gode forretningsmuligheter. Det har Syria og Saudi-Arabia fått med seg, og øker nå kontakten med Israel.
Oversatt av redaksjonen
- 1«USS Forrest Sherman Visits Ports of Algiers», US Navy, 20. mai 2025, www.navy.mil.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
