Eksistensiell krise for lykkelandet Bhutan

dMed innføringen av bruttonasjonallykke som styringsmål fikk lille Bhutan oppmerksomhet verden over. Men lykken har ikke vært nok til å få innbyggerne til å bli i landet.

desember 2025
Buddhistiske munker foran en rekke bønnehjul ved dzong-en Tashichho i Thimphu, 8. november 2011. Foto: Shee Heng Chong / Shutterstock.

For femti år siden var Thimphu en liten fjelllandsby omgitt av åkrer. Nå har bybebyggelsen overtatt dalbunnen, men åsene er fortsatt skogkledde, og Bhutans hovedstad er fortsatt en rolig by. Med sine 150 000 innbyggere ligner den lite på de store metropolene i Asia. Nybygde femetasjes blokker står klare til å ta imot nye innbyggere fra landsbygda og øst i landet. Fasadene har utskårede vindusrammer i tre, veggmalerier og andre tradisjonelle elementer. Det er ingen glorete reklameskilt langs firefeltsveien som går gjennom byen. Få internasjonale kjeder har fått lov til å etablere seg her. I stedet reklameres det for et informasjonsmøte om studier i Australia arrangert av et av de fremste byråene for formidling av jobber i utlandet, en bransje i vekst. For Bhutan tømmes for innbyggere.

I fjor var kong Jigme Khesar Wangchuck på sitt første statsbesøk i Australia. Formålet var å lokke sine landsmenn hjem fra et land som året før hadde tiltrukket seg nesten 1,5 prosent av Bhutans befolkning. På et stadion i Perth kom 20 000 bhutanere for å lytte til ham. Mennene var kledd i gho, en tradisjonell knelang kappe, og kvinnene i kira, et langt fargerikt skjørt, med silkejakke over. Utvandrerne følger åpenbart fortsatt driglam namzha, den offisielle etiketten og kleskoden. Men vil de følge kongens oppfordring?
(…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal