Carlos Saura (1932–2023) var en av Spanias mest hyllede regissører og sto bak en rekke kontroversielle filmer under og etter Francos regime. Påfallende ofte i disse dramaene dukker en plastdukke opp som meningsbærende gjenstand – en billedgjøring av karakterenes forhistorie og fortrengning.
I Peppermint Frappé (1967) finner Elena (Geraldine Chaplin) en sotete dukke i ektemannens forfalne barndomshjem utenfor Madrid. Dukken ligger i de private ruinene av det som en gang var svigermorens soverom. Plastleggene stikker opp fra haugen med planker, gips og murpuss: Elena går øyeblikkelig bort til dukken, brekker på plass skuldre og armer, og børster støvet av den hvite kjolen. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
