Europas ukrainske dilemma

Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.

februar 2026
Fra et møte mellom Storbritannia statsminister Keir Starmer, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Frankrikes president Emmanuel Macron 8. desember. Foto: Martin Dalton, Alamy.

Det blir etter all sannsynlighet ikke fred i Ukraina før fireårsdagen for krigen. Den nye forhandlingsrunden som startet i slutten av november, synes å ha gått i stå.

På den ene siden ser Kreml på Donbas, som russiske styrker har okkupert tre fjerdedeler av, som et minstekrav for krigsbytte. Russland krever også en eller annen form for internasjonal anerkjennelse av territoriet og ulike restriksjoner som vil gjøre det umulig for Ukraina å gjenerobre området militært. På den andre siden er de europeiske regjeringene imot enhver endring av grensene med makt, som de mener vil skape presedens og oppildne Russland til å fortsette sin ekspansjon. De sier derfor at de fortsatt er rede til å «støtte Ukraina på lang sikt og samtidig øke presset på Russland for å få en rettferdig og varig fred». (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal