Iran i stormens øye

Et desperat regime har trappet opp undertrykkingen i Iran. Økende sosiale ulikheter og regimets brutale avvisning av folkets forhåpninger har brakt landet til bristepunktet. Men utenlandsk innblanding truer med å destabilisere hele regionen.

februar 2026
Fra Teheran 19. januar. Foto: Majid Asgaripour, Wana / Reuters / NTB.

Det iranske opprøret startet i den store basaren i Teheran 28. desember og ble raskt mer radikalt. «Dette er blodets år!» og «Død over diktatoren!» ropte demonstrantene. Målet var åpenbart å bli kvitt regimet. Flaggene til det tidligere monarkiet, som inntil nylig var uglesett, var tilbake igjen, og fra sitt eksil i USA oppfordret Reza Pahlavi, sønnen til den siste sjahen, iranerne til å gå ut i gatene.

«Ikke gå ut!», «Pass på barna deres!», advarte myndighetene på tekstmeldinger. Etter at volden brøt ut i gatene på den tiende dagen, 8. januar, har det vært nærmest umulig å anslå hvor omfattende opprøret er, om eksterne aktører er involvert, hvor mye av volden som er framprovosert av politiet, eller hvor langt regimet er villig til å gå for å slå ned protestene. Men en indikasjon på regimets nådeløse desperasjon var at internett ble kuttet noen timer før væpnede grupper styrtet ut i gatene, mens utenlandske journalister ble nektet innreise. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal